- Tenk at du klarte å få dem til å synge for deg!

- Ja, jeg gjorde det, sier hun og ler.

-  Det var kjempekoselig, legger hun til og ler enda mer.

Liv ler mye - gjennom intervjuet og gjennom forestillinga. Publikum ler ikke bare. De flirer, fniser, humrer, kniser, gisper og griner så de har problemer med å trekke pusten og holde på tårene. Det må man kunne si er en fortellerdebut med suksess. Ho Liv, sørlandsjenta fra Kåfjord, er invitert til Fortellerdagan i Øksnes i Vesterålen. Når ordføreren er ferdig med å fortelle om Øksnes, gyver Liv løs på pianoet - og publikum.

Gode fortellere

- Dette var helt nytt for meg. Jeg har blitt brukt litt til å spille og synge på tilstelninger, forteller hun beskjedent. Hun ble derfor litt overrasket når forespørselen kom fra Fortellerfestivalen i Øksnes.

- Etter å ha tenkt meg litt om så skjønte jeg at jeg har mye å fortelle og jeg har hørt gode fortellere i årene opp gjennom livet mitt. Så da tenkte jeg at, jeg reiser til Vesterålen å gjør det beste ut av det - å moro var det, forteller Liv.

En av grunnene til at hun tok publikum med storm var nok at forestillinga var veldig personlig. Temaer som kjærlighet, krybbedød og yrkesliv i ei tid da kvinnene helst skulle være husmor, fikk sin plass i musikken.

- Jeg tror at man av og til må slippe folk litt innpå seg. Man må snakke om både gleder og sorger, så det føltes riktig å gjøre det slik, forteller Liv.

Fint gehør

Det var litt av ei rundreise du tok oss med på. Både musikalsk og geografisk. Hvor henter du alt i fra?

- Jeg fikk lyst til å gjøre det slik, for barndommen og alle de plassene jeg har bodd, har vært med på å prege meg og min familie. Det var å moro å gå tilbake i tid og reflektere over det som har betydd noe for meg. både av musikk og hendelser i livet, svarer hun.

I forestillinga ble publikum kjent med livsreisa hennes, fra Sørlandet til Nord-Norge, via Østlandet, Amerika, Ørnes og endelig Kåfjord.

Hvordan tok vesterålingene i mot det samiske?

- Jeg synes det var fint gehør, sier hun og smiler lurt. - Og når vi sang «Sami Ednan Duoddirot», så var det noen som joiket med litt, røper hun.

Les hele saken i dagens papirutgave!