Finans Norge kunne nylig melde om at forbrukere i alle deler av landet har fått tilbake troen på at Norge går mot lysere økonomiske tider, i etterkant av oljeprisfallet i 2014. Nord-Norge hadde kraftig vekst fra 2. til 3. kvartal, og administrerende direktør Ivar Kreutzer uttalte til dette at «[d]et gjenspeiler i stor grad den gode økonomiske veksten i Nord-Norge.» Selv om vi fortsatt er realister, er vi nå blitt optimistiske realister igjen. Det har vi all grunn til.
Nord-Norge opplever raskere økonomisk vekst enn resten av landet. Vi ser en landsdel med landets laveste arbeidsledighet. En landsdel med inntektsvekst for kommunene. En landsdel med rekordsøkertall til høyere utdanning. En landsdel med rekordvekst innen flere næringer, blant annet sjømateksport. En landsdel med stor aktivitet innen petroleums- og mineralnæringen. En landsdel som i juli i år hadde 20 % flere utlyste stillinger målt mot samme måned i fjor. En landsdel hvor bevilgningene til nordområdesatsingen er økt fra 1,96 milliarder kroner i 2013 til 3,4 milliarder kroner i 2017. En landsdel hvor turistene strømmer til, med rekordantall overnattinger i 2016. En landsdel hvor det de neste åtte årene skal gjøres investeringer for over 635 milliarder kroner. Det går så det suser her i nord!
Det satses historisk mye på god samferdsel, som er av avgjørende betydning for at nordnorske bedrifter skal få varene og tjenestene sine eksportert både i inn- og utland. Det satses stort på utdanning, som sørger for at ungdommene våre er rustet med nødvendig kompetanse når de skal ut i fremtidens spesialiserte jobbmarked. Regjeringen jobber videre aktivt med å skape vekst og arbeidsplasser i distriktene, desentralisere makt og skape levende lokalsamfunn.
Samfunnet bygges av enkeltmennesker som har turt å risikere sine egne penger for å satse på ideene sine. Regjeringen forstår Nord-Norge, fordi regjeringen forstår behovet for verdiskapning, vekst og kunnskap. Et samfunn bygd på statlige subsidier er ikke et bærekraftig eller levedyktig samfunn. Regjeringen skal lage gode rammebetingelser og legge til rette for verdiskapning og vekst, men det er bedriftene og enkeltmenneskene som må skape næringene og arbeidsplassene, ikke politikerne. Regjeringen bidrar derfor til å skape nye lokale arbeidsplasser blant annet ved å redusere bedriftsbeskatningen og formuesskatten.
Utflytting av statlige arbeidsplasser er et annet effektivt middel på veien for å skape vekst og liv i Nord-Norge. Regjeringen har foreløpig flyttet 630 statlige arbeidsplasser ut fra Oslo og til hele landet, og det er varslet enda flere, herunder også til Nord-Norge. Målet kan imidlertid ikke være at staten skal dominere arbeidsmarkedet i nord. Høyre vil ha flere bedrifter som bidrar til statsbudsjettet enn de som står på statsbudsjettet.
Nord-Norge er alt annet enn en stakkarslig forblåst utpost tett oppunder Nordpolen. Vi har enorme muligheter i landsdelens ressurser innen fiskeri, havbruk, landbruk, olje, mineraler, energi, reiseliv og kunnskapsbasert utvikling. Vi har dyktige folk som har evne og vilje til å utnytte mulighetene, noe som gjør at Nord-Norge har størst verdiskapning i landet. Og vi trenger enda flere. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse for 2016 melder nordnorske bedrifter om vanskeligheter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. De nordnorske fylkene, kommunene og næringslivet må ta et krafttak sammen og fremsnakke regionen og synliggjøre alle mulighetene som finnes her i nord. På den måten henter vi finnmarkinger, tromsinger og nordlendinger hjem, og søringer til deres nye hjem.
Regjeringens politikk virker i nord. Denne landsdelen trenger at vi trekker frem de gode og positive historiene, og at vi har politikere som tror på Nord-Norge og som legger til rette for verdiskapning og vekst. Det handler om å være positiv, om å tale vel om hverandre, og om å se fremover og se på mulighetene. Det gjør vi i Høyre. Godt valg!
