MENINGER:

Ikke velg Arbeiderpartiet i år

Turid Lien, 3. kandidat Finnmark KrF. 

meninger

Hvis du ønsker avkristning av Norge, bort med K-en i religionsfaget KRLE,  tvillingabort og oljeborring i Lofoten, for å nevne noe, da er Arbeiderpartiet definitivt noe for deg. Har du derimot et ønske om å bevare Norge som en kristen nasjon, øke barnetrygden og minske barnefattigdom, bedre oppvekst og skole, ha levende og bedre distrikter, samt oljefritt Lofoten, da er KrF ditt parti.

1. Bevare Norge som kristen nasjon:

Da kristendommen fikk innpass i Norge for 1000 år siden, ble det ikke lenger lov å drepe, stjele osv. Alle barn fikk rett på skolegang, og kristne kirkesamfunn bygde de første sykehusene. Med de kristne folkehøyskolene fikk ungdom en god oppdragelse. Kristne skoler/barnehager, rehabiliteringssentre og rusrehabiliteringssentre har med dagens Regjering like vilkår som offentlige institusjoner. Under tiden med Arbeiderpartiet i perioden 2005-2013 ble kristne institusjoner strupet økonomisk, og de offentlige ble prioritert økonomisk. Arbeiderpartiet fjernet K-en fra religionsfaget, og kristendom ble til en side i RLE-faget. Arbeiderpartiet går igjen på valg på å fjerne K-en fra KRLE-faget, som under denne Regjerningen har 50 % kristendom i KRLE. Under perioden med Arbeiderpartiet ble det tillatt med senaborter langt ute i svangerskapet grunnet Down Syndrom og andre syndromer, og de går nå for både eggdonasjon og tvillingabort. Dette sorteringssamfunnet vil KrF advare mot.

2. Økt barnetrygd:

KrF vil redusere barnefattigdommen ved å øke barnetrygden. I følge UNICEF er dette det mest effektive virkemidlet til å redusere barnefattigdom. Det er omkring 9 prosent av alle barna som vokser opp i fattige hjem, dvs. hjemmets samlede inntekt ligger under EU`s fattigdomsgrense. Tar vi med de hjemmene som ligger rett over fattigdomsgrensen, blir det rett å si at omkring 10 % barna vokser opp i fattigdom.

Konsekvensen for alle disse barna er at de ikke kan være med på ukentlige fritidsaktiviteter eller sommerleir. KrF har som mål at alle barn skal få være med på en fritidsaktivitet i uka og en sommerleir. For fritidsaktiviteten er viktig for at et barn kan vokse som menneske, og det kan kompensere for at prestasjoner på skolen.

3. Bedre skole og oppvekst:

KrF har vært en pådriver for ”tidlig innsats”, som har ført til flere ressurser i skolehelsetjenesten og flere lærere i 1-4 klasse, for det er i de tidlige barneårene grunnlaget for resten av skolegangen legges. KrF vil sette et krav til at hver lærer maksimalt skal ha 15 elever i barneskolen og at hver lærer maksimalt skal ha 20 elever i ungdomskolen. KrF vil kjempe for at små distriktskoler blir opprettholdt. Der det er skole kan folk bo og trives. Det skal også være mulig å bo i distriktene og likevel få seg en god utdanning via desentraliserte og samlingsbaserte utdanninger. 

4. Levende og bedre distrikter:

KrF vil være en pådriver for å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo og ut til tettsteder eller mindre byer. Det beste eksemplet er Brønnøysundregisteret. Det skal være mulig å ha god utdanning og bo i distriktet, og likevel ha en spennende jobb. Bønder må ha best mulig velferdsordninger og overgangene mellom generasjoner må gå lett. Bønder skal ha en lik inntektsutvikling som andre yrkesgrupper, og dette fikk KrF kjempet til i vårens landsbruksoppgjør, der bonden fikk en økning på 13-14 %. KrF har kjempet for å beholde konsesjonsloven og dagens eiendomslovgiving, samt beholde et sterkt jordvern, som sammenlagt er positivt for landbruket. Verdiskapningen på kysten er avhengig av levering og bearbeiding lokalt. KrF er i mot at fisken skal privatiseres, men at fisken er et fellesgode. Både kystfiskere og trålere må bidra til at fisken blir levert inn til Norskekysten, helst så lokalt som mulig.

5. Oljefritt i Lofoten, Vesterålen, Senja, Mørefeltene, Skagerak og ved Iskanten:

KrF og Venstre har fått stoppet Regjeringspartiene fra konsekvensutredning av oljeborring i Lofoten, som det var lagt opp til i denne perioden. KrF har også fått igjennom at det er fagfolk som skal definere Iskanten, og ikke politikere. Den sårbare økologien ved Iskanten er ekstremt utsatt hvis der skulle skje et oljeutslipp i nærheten. Iskanten fungerer som en matstasjon for torsk, hyse og skrei i perioden mai til november. I desember til april kommer fisken inn til Nordland, Troms og Finnmark for å gyte, og det er da det store fisket er. Denne balansen er skjør, og må vernes. Spør ungdommen, og de mener det samme!