På bakgrunn av konflikter mellom hundespann-kjørere, grunneiere og bønder som driver med beitedyr i området Kjelderen, har kommunen tatt initiativ til å regulere et permanent område til hundekjørerne i Nordreisa.  Initiativet og den demokratiske prosessen kommunen legger opp til, med folkemøter og høringsrunder er nødvendig.  I forbindelse med denne prosessen kommer det klart fram at et slikt område må være nøye gjennomtenkt, slik at det ikke utløyser langvarige konflikter ingen er tjent med.  Signaler som kom fram på folkemøtet 3. jan. var tydelig på at det foreslåtte området i Bergskogen ikke ivaretar grunneierne der.

Allemannsretten

Begrepet Allemannsretten blir kastet fram som en rettighet hundekjørerne kan bruke for å få igjennom sine interesser.  Under folkemøtet 3. jan., og i konflikter med bøndene i Kjelderskogen, er begrepet blitt brukt ukritisk.

Ved å sette seg inn i kriteriene for denne rettigheten, ser en fort at denne skriver seg fra friluftsloven, ble etablert i 1957, er ment for å ivareta det etablerte miljøet til fots og på ski, den bygger på dialog mellom eierne og brukerne, den gir  svært begrenset rett på innmark – særlig på barmark osv.  Rettigheten skal ivareta frilufts-interesser, men plikter å ta vare på naturen, miljøet og skal i særlig grad vise hensyn til grunneierne og beitebrukerne/bøndene. Juridisk sett vurderes denne rettigheten som svak.

Beiteretten

Begrepet brukes i forbindelse med der beitedyr ferdes.  Denne bygger på å ivareta matproduksjon og matvareberedskap til befolkningen, det er en rettighet som er etablert på historisk grunnlag og skal tjene overordnede samfunnsøkonomiske interesser med svært langsiktige mål, fra generasjon til generasjon. Beiteretten står sterkt i juridisk sammenheng.

Dagens situasjon i Nord-Troms

Beitebrukerne/bøndene er i dag ei presset og i liten grad ivaretatt gruppe næringsutøvere, til tross for at  vi har historiske tradisjoner å bygge på.  Særlig de minste bruka trues av problemer som, manglende respekt for yrket, manglende rekrutering, beitekonflikter (rovdyr,  nedbrutte eiendoms-gjerder og løshunder), voldsom økning av trafikk langs veier som deler beiteareal, gjengroing av inn- og utmarksbeiter, dyre  driftskostnader og nedprioritert ved økonomiske tildelinger, et kunnskaps-krevende yrke der kulturforankringen er i ferd med å forsvinne.

Det er særlig distriktene i Nord-Troms og Finnmark som er rammet av denne avviklings-trenden, men også andre deler av distrikts-Norge.  Det synes som at gjengroing av naturen og avmakta i distriktene er en godtatt nødvendighet og prisen vi må tåle for at rikdommen blant folk flest har økt kraftig de siste 40 år, særlig i sentrale områder.  Det har ført til større mulighet og behov for kostbare fritidssysler, som bla. hundekjøring.

Kulturskatter

Under det godt besøkte folkemøtet på Storslett 3. jan. kom dagens situasjon klart til syne.  Kommunens planleggere prøver å ivareta både bønder og hundekjørerne, mens også grunneierne i Bergskog-området protesterer, slik som i Kjelderen.  Argumentene fra grunneierne er gode, og handler om å ivareta naturen og den øvrige befolkningen sine beiterettigheter og kulturskatter.

Flere bønder også i Reisadalen har gitt opp utmarksbeiting og lagt ned pga. en håpløs rovdyrpolitikk og svake inntekter.  Da gror naturen igjen og nye grupper ønsker å ta den i bruk til fritidssysler.

Vi i NBS  prøver å motarbeide denne avviklinga av vår egen kultur der matproduksjon, også i et småskala-perspektiv er viktig for kvalitets-sikring og bosetting.  Det er viktigere enn noen gang før at vi i Nord-Troms, sammen med allierte i andre deler av landet, motarbeider denne avviklinga av distrikta.  I land som Østerrike og Sveits lykkes de med en ny landbrukspolitikk som skaper trygghet og optimisme i utkantområder.  Men skal vi få ei ny utvikling må vi heie på de partiene som sier de vil satse på små og mellomstore matprodusenter i distriktene, ikke på de som vil ha noen få, store bruk som resten av folket  skal sitte å se på.

Etterlyser beitebruksplan

For å dempe konfliktnivået mellom beitebrukerne og den øvrige befolkningen, fikk bøndene for ett år siden i stand et møte der vi og kommuneledelsen ble enige om å få laget en Beitebruksplan der beitebruks-områder skulle kartlegges og der vi sammen skulle søke midler, få opp nye sperregjerder og hjelpe til der gamle gjerder må fornyes.  Pr. i dag er dette arbeidet ennå ikke satt i gang.  Dette arbeidet etterlyser vi nå ! Det er fint at reguleringsplanen til hundekjørerne kan få så rask behandling og høy prioritet.  Men det må da være mulig å få gjort to ting samtidig !!

Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag prøver å ivareta matvareberedskapen og naturen, mer på tross av enn pga. av økonomiske uttellinger. Vi som er i næringa prøver å holde sammen og tar vare på hverandre med langsiktige planer og mål.  Vi utfordrer nå kommunene i Nord-Troms til handlinger som skaper optimisme for matproduksjon også i et småskala-perspektiv.  Det er det andre kommuner som gjør!  Gjennom yrkeskombinasjoner er mye mulig.  Det kan skape trygghet og framtidstro i lokalsamfunnene for flere.

Så håper vi at planleggerne i Nordreisa kommune lykkes i å finne et område for hundekjørerne der man unngår konflikter med den øvrige befolkningen !