Noe er feil når regjeringen blar opp store summer til skolehelsetjenesten, samtidig som bare en marginale økning av barn og unge opplever at de har bedre tilgang på denne viktige tjenesten.
I en fersk undersøkelse Ipsos har gjennomført for Barneombudet, svarer kun 40 prosent av barn og ungdom i alderen 8-19 år at de har en helsesøster på skolen som de kan stikke innom hvis de trenger det. I 2014 var det tilsvarende tallet 39 prosent.
Et prosentpoeng økning i tilgangen til skolehelsetjenesten er svært lite, særlig med tanke på at regjeringen siden 2014 har økt bevilgningene til denne tjenesten med 600 millioner kroner. Men vi ser at midlene har gitt kun 386,8 nye helsesøsterstillinger i hele landet. Dette er under én stilling per kommune. Resten av pengene har kommunene brukt til å tette andre hull i kommunebudsjettet. Dette er ikke greit. Skolehelsetjenesten er et av våre viktigste lavterskeltilbud.
Barn og unge som sliter, får dermed ikke hjelp. De etterlyser en tilgjengelig skolehelsetjeneste med kompetanse på psykisk helse og temaer som for eksempel vold og overgrep.
«Det hadde vært tryggere om hun hadde vært der hver dag. Da kan du snakke med henne ved behov», sier én av ungdommene vi har pratet med.
Barneombudet har i flere år bedt om at pengene til skolehelsetjenesten må øremerkes. Regjeringen har valgt å ikke lytte. Kampen om kroner og ører i kommunene er hard. Midler til forebyggende tiltak er lett å prioritere bort, men sluttkostnadene kan bli store når barna ikke får den hjelpen de trenger.
Kommunepolitikere må tenke nytt og annerledes. En god skolehelsetjeneste vil gi barn og unge bedre helse. Det er den viktigste investering i kommunens fremtidige ressurser. Støtt opp om barn og unge, og etterlys din kommunes satsing på skolehelsetjenesten.