I sommer har vi opplevd to tragiske dødsulykker ved bruk av vannscootere. Mine tanker er først og fremst hos de etterlatte som har mistet noen de er glad i. Slike hendelser ryster oss alle og det er viktig at vi lærer om årsakene til ulykkene for å unngå at slikt skjer igjen. Samtidig vil jeg fremheve at det ikke er fritt frem for bruk av vannscooter.
Selv om det sentrale vannscooterregelverket ble opphevet i 2017, gjelder regler om aktsom ferdsel, avstand til badende og fartsbestemmelser i sjø. Slike regler gjelder for førere av vannscootere, så vel som for førere av andre fritidsfartøy. Det er også regler om blant annet vestpåbud og båtførerbevis. Kommunene har i dag adgang til å fastsette lokale forskrifter om bruk av fritidsfartøy. Slik regulering kan innføres dersom det er saklige argument for at det er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, ivaretakelse av miljø eller friluftsliv. Det er altså ikke «fritt frem» for bruk av vannscooter, slik enkelte gir inntrykk av i debatten nå.
Vi har som visjon at det skal være trygt å ferdes i landet vårt. Arbeidet med trafikksikkerhet på veiene får ofte mest oppmerksomhet. Norske veier er for tredje året på rad tryggest i verden. Vi har også gode resultat for flytrafikk og jernbanen. Som skipsfartsnasjon har vi i generasjoner lært oss å leve med havet nært til oss. Vi opplever at sjøen både er en god transportåre og et sted å slappe av, men også at det har sine farer. Hittil i år har 16 personer omkommet i fritidsbåtulykker, to av disse involverte bruk av vannscooter. Vi har styrket Statens havarikommisjon for transport, slik at de i 2018 kan undersøke alle dødsulykker med fritidsbåt, også vannscooterulykker. Vi må forstå hva som går galt og hvorfor, slik at vi kan unngå at vi mister de vi har kjær. Havarikommisjonen vil levere sin rapport våren 2019, og dette vil gi oss et bedre innsikt for å se på endringer i regler, opplæring, redningsarbeid og lignende.