Lyngen historielag fokuserer på minnene om flyttsamenes boplass på Eidebakken som gikk under navnet «Fjellfinnbakken». Møtet finner sted på Kløverstua tirsdag 29.mars.

Mange lyngsværinger som har levd en stund sitter igjen med mange minner fra den epoken som etter flere hundrede år lang tradisjon tok slutt i 1965.

Kosekvelden med kaffe og noe godt å bite i er ment å lokke fram gode historier fra tiden flyttsamene nyttet Fjellfinnbakken.

Handelsmann Anton Giæver var pådriver på slutten av 1800-tallet at samene skulle opprette boplass på Eidebakken, slik at de kunne være attraksjon for turisttrafikken på stedet.

I flere tiår lå turistskipene, som var på vei til Nordkapp, nærmest i kø ute på Lyngseidbukta for å landsatte turister.

Selveste hurtigruta hadde to anløp i uken på Lyngseidet rundt hundreårsskifte på vei nordover. Før krigen var Lyngseidet et av de mest besøkte turiststedene i Nord Norge, og enkelte somrer anløp det mer enn tretti turistbåter.

De som hadde hest og vogn kunne få betydelig ekstra inntekter ved å frakte turistene fra kaia til Fjellfinnbakken og retur.

Salg av suvenirer til turistene kunne gi samene en fin ekstra inntekt.

Møte i historielaget fokuserer også på Fjellfinnbakken som «Fotefar mot nord» prosjektet hvor alle kommunene i Nord Norge ble invitert til å velge sitt kulturminne.

Det startet med en avtale mellom Troms Fylkeskommune, Samisk kulturminnefond og Lyngen kommune om planlegging og vedlikehold av det nevnte prosjektet på Eidebakken.

September 1997 fant den offisielle åpningen sted av Sommerboplassen (Fjellfinnbakken) med stor høytidelighet på tuftene av det som ble Lyngens kulturminne på Eidebakken.

Offisielle taler på dagen ved ordfører i Lyngen, representant fra Troms fylkeskommune, konsulentansvarlig for prosjektet og samenes representant, Ann Sigrid Vasara, fra Karesuando.

Alle understrekte at området for ettertiden skulle være et viktig kulturminne i Lyngen.

Løftet fra kommunen om å vedlikeholde Fjellfinnbakken i ettertid har vært helt fraværende.

Skilt, stier og markerte hustufter som viser samenes boplasser er overgrodd av skog og kratt preger hele området. I festtalen fra ordfører den gang var at sommerboplassen skulle tas vare på i likhet med idrettshallen og alpinbakken.