Som kvinne og prest vil jeg i anledning 8. mars løfte fram noen av bibelens kvinner. Det finnes til sammen flere hundre kvinner i bibelen; Sterke, modige og spennende kvinneskikkelser.

Jeg har hørt på bibelfortellinger siden jeg var liten. Jeg tenkte kanskje ikke så mye på det da, men ofte var det mennene som var fremtredende. De bibelske forfatterne forteller om noen av kvinnene og bruddstykker av livene deres, men kanskje har de ikke fått den plassen de fortjener. Derfor kjenner vi heller ikke så godt til dem og livene de levde. Bibelhistorien er i stor grad dominert av menn; den handler for det meste om menn og er skrevet av menn.

Når vi leser trenger vi å kjenne oss igjen for at tekstene skal gi mening. Derfor trenger vi også å se kvinnene. Det finnes flere eksempler på at kvinner ikke har blitt lagt så godt merke til, enten av de bibelske forfatterne eller av den senere tolkningstradisjonen:

Vi har for eksempel historien om kvinnen som salvet Jesu hode og føtter. Hun er i virkeligheten en profetfigur som salver Jesus til Kristus. Kristus betyr «den salvede», altså Messias, kongen. Og Jesus sier om dette: «Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden der evangeliet blir forkynt, skal det hun gjorde, bli fortelles til minne om henne» (matt 26,13). Hun er den eneste kvinnen som Jesus ber oss om å huske. Men siden evangelistene Matteus og Markus ikke gir henne et navn, er det vanskelig for verdenshistorien å huske henne, eller man har eventuelt tolket henne som Maria Magdalena.

I andre tilfeller er det historien i ettertiden som har bidratt til at kvinnene har blitt misforstått eller glemt. Maria Magdalena var en av Jesu nærmeste følgesvenner, men ble tidlig oppfattet av sentrale teologer som en angrende synderinne, en prostituert. Hun ble plassert i bås, og navnet hennes ble preget av denne oppfatningen. Også kunst og kultur ble preget av dette bildet.

Heldigvis finnes det i dag et stort og levende fagmiljø som studerer disse bibeltekstene om kvinnene i et feministisk perspektiv. De fortjener å bli løftet fram og å få historien sin fortalt. Et resultat av dette er at noen bibelske personer som tidligere ble oppfattet som menn, viser seg sannsynligvis å være kvinner. Den kvinnelige Paulus-medarbeideren Junia ble tidligere regnet som mannen Junias, fordi de tidligste teksttolkerne ikke kunne se for seg at Paulus kunne ha kvinnelige, likestilte medarbeidere. Først i den norske bibeloversettelsen fra 2011 ble navnet endret til Junia (rom. 16,7).

Vi trenger alle sterke, kloke, kvinnelige forbilder vi kan identifisere oss med. Jeg vil nevne noen til slutt, som jeg anbefaler å lese mer om hvis du er nysgjerrig på kvinnene i bibelen: • Eva: Den første kvinnen, og mor til alle som lever (1. mosebok, kap 1-3). • Deborah: Kvinnelige profet, dommer og øverstkommanderende i krig (dommerens bok, kap 4-5). • Rut: et forbilde på lojalitet, tro og godhet (Ruts bok). • Maria Magdalena, Marta og Maria: Jesu følgesvenner (evangeliene). • Maria: Jesu mor (evangeliene).

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no