Fra 2020 til 2021 har kommunene i Troms og Finnmark økt sin vikarbruk med 89 millioner! Det er en økning på 74%. I Helse Nord fortsetter den bratte utviklingen i helseutgifter der vi snart har nådd igjen Helse Sør-Øst.

Sykepleiemangelen må sies å være kritisk når kommuner og helseforetak på landsbasis bruker 2,5 milliarder kroner i året på tilfeldige vikarer. Milliarder som burde vært brukt til å investere i arbeidsmiljø, fagutvikling og økt fast bemanning., -Tiltak som kunne bidratt til å rekruttere og beholde sykepleiere i stedet for innleie av rådyre vikarer. Pasientsikkerheten svekkes gjennom manglende kontinuitet i helsehjelpen.

Det leies selvfølgelig ikke inn for moro skyld. Helsetjenesten har behov for vikarer, men den økende bruken er bekymringsfull. Det er en spiral som er vanskelig å snu. Rekruttering til vikarbyråene tapper kommuner og helseforetak for en allerede manglende ressurs, jo flere sykepleiere som ser på vikararbeid som attraktivt, desto bedre blir lønnsbetingelsen i byråene. Konsekvensen er en negativ påvirkning på arbeidsmiljøet og redusert kvalitet på helsehjelpen. Slitasjen på fast ansatte øker fordi de skal stå for opplæring av vikarer og kontinuitet i behandlingen, ofte dårligere betalt enn de som kommer inn fra sidelinjen. Hvor fristende er det å stå i en slik situasjon over tid?

Troms og Finnmark

I Troms og Finnmark klarer noen kommuner seg uten bruk av vikarbyrå mens flere kommuner har en stor økning i disse utgiftene. Årsakene varierer, i stor grad handler det om sykepleiemangel der vikarbyråene blir en kortsiktig løsning. I noen tilfeller vil det handle om alvorlig syke pasienter som har akutt behov for kompetanse det ikke er mulig å ta høyde for i kommunene.  Eksempler på kommuner og deres økning i utgifter til vikarbyrå fra 2020 til 2021:

  • Alta økte utgiftene med 26 millioner

  • Sør-Varanger økte utgiftene med 12 millioner

  • Tromsø økte utgiftene med 63 millioner

  • Salangen økte utgiftene med 7,5 millioner

  • Vadsø økte utgiftene med 8,7 millioner

  • Nordreisa har økt utgiftene med 5,3 millioner som prosentvis tilsvarer nesten det dobbelte av Tromsø sin økning.

I 2021 har kommunene i Troms og Finnmark brukt 210 millioner kroner på vikarbyrå. Dette er i teorien en kortsiktig løsning for å tette hull i bemanningen, men praktiseres som en langsiktig og svært dyr løsning. Det bør finnes bedre måter å bruke disse pengene på. De kan legges i kompetansemidler, til å beholde erfarne seniorer i yrket, til lederstøtte, til arbeidsmiljøtiltak, til gode arbeidstidsordninger, og ikke minst til lønn. På denne måten kan det bli mulig for kommunene å beholde sykepleiere og helsefagarbeidere i hele deres yrkeskarriere.

Når det gjelder Finnmarksykehuset og UNN har disse hatt størst behov for vikarer på intensivavdelingen. Mangelen på intensivsykepleiere er godt kjent, og den er størst her i nord. Men det er også økende mangel på ordinære sykepleiere i sykehusene, og her brukes det allerede mye ressurser på vikarbyrå for å dekke behovet.

Stabilt fag- og arbeidsmiljø

Sykepleiere forteller at de søker seg til avdelinger med stabilt fag og arbeidsmiljø, arbeidsplasser der de har tydelige ledere og der de får utvikle sin fagkompetanse. De samme tilbakemeldingene kommer fra studentene. De søker seg gjerne til arbeidsplasser hvor de har blitt godt ivaretatt gjennom sin praksis og har fått rom til å utvikle seg faglig. Vi vet fra NSF sine medlemsundersøkelser at arbeidsmiljø, ledelse og faglige utviklingsmuligheter er elementer som gjør at sykepleiere blir værende i yrket. Det er ingen som angrer på at de har utdannet seg til sykepleier, men en av fem forlater yrket før de har jobbet i ti år, viser SSB sin statistikk.

Penger som brukes på vikarbyrå i kommunene kunne vært omdisponert til å investere i arbeidsmiljø og lønn for å beholde de som allerede er der og gjøre arbeidsplassen mer attraktiv. Det er uheldig at utgiftene til vikarbyrå øker, og at de har økt over et helt tiår, når alternative tiltak skulle vært iverksatt. Myndighetene må ta ansvar for å snu denne trenden.

Tall fra kartlegging av planlagt og faktisk bemanning som tillitsvalgte gjennomfører hvert år, viser den samme utviklingen i mangel på helsepersonell i kommunene. I 23% av de planlagte sykepleiervaktene i Troms og Finnmark ble det satt inn assistenter. Tidligere ble sykepleierfravær erstattet av en helsefagarbeider, men de siste kartleggingene viser en økende mangel også på denne kompetansen der 15% av de planlagte helsefagarbeidervaktene ble erstattet av en assistent. Tallene er alarmerende for pasientsikkerheten og er en medvirkende årsak til utfordringene knyttet til rekruttering av sykepleiere.

Kirsten Brubakk beskriver i sin doktorgradsavhandling en tydelig sammenheng mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Den høye vikarbruken er en kortsiktig og dyr løsning. Ikke bare økonomisk dyr, men den kan også gi høye menneskelige konsekvenser.

Klarer seg uten vikarbyrå

På den positive siden så viser tallene fra kartleggingen av innkjøp av vikartjenester at de kommunene som har klart å kutte vikarutgiftene det ene året, også klarer seg uten vikarbyrå det neste året. Her er det viktig å se på hvilke tiltak som har fungert for disse kommunene. Er det kun endringer i pasientbehov, eller har de klart å gjøre tiltak som både rekrutterer og ikke minst beholder sykepleierne på jobb.

Det er ingen enkel løsning på sykepleiermangelen, men første skritt er å sørge for at skattepengene brukes til å beholde sykepleierne i en offentlig helsetjeneste og ikke la milliarder av kroner gå til fortjeneste for private vikarbyrå.