I begynnelsen av 2021 fikk jeg meg en valp. En liten pomeranian som jeg ga navnet Nusse. Så raskt jeg fikk Nusse med meg hjem kjente jeg en slags ansvarsfølelse. Det er min jobb å sørge for at han har det bra og å holde han i live. I tillegg kjente jeg en enorm kjærlighet for han. Det var som om vi ble knyttet til hverandre fra første gang jeg holdt han i armene mine.
Nå kan du tenke deg den frykten jeg kjenner på hver eneste dag, når jeg venter håpefullt på at Nusse ikke skal kollapse av forgiftning etter gåturene våre. Snuten hans som ikke er mer enn ti centimeter over bakken har en ekstremt god luktesans. Noe som er en ulempe når jeg tar han med ut på gåturer langs gatene. Det finnes dessverre få snusfrie gater i Norge, og de jeg har gått langs har krydd av dem. For Nusse lukter snus godt og interessant. Jeg kan ikke klandre han for at han har lyst å spise alle han kommer over. Men én eneste snus kan være dødsdommen for våre firbeinte venner. Og om det ikke er dødsdommen, så er det i alle fall veien til forstoppelse eller oppkast.
Snus på bakken var noe jeg aldri tenkte over før jeg fikk meg hund. Det var noe som jeg totalt overså da jeg gikk langs gatene. Nå som jeg har erfart at valper helst putter alt de kan i munnen, kan jeg ikke overse det lenger. Jeg er nødt til å gå med hodet ned i bakken og følge med på hvert skritt Nusse tar. Om jeg blunker litt for lenge så rekker Nusse å plukke opp en snus. Det er slitsomt. Og trist. Og jeg er ganske sikker på at Nusse er på randen til å bli nikotinavhengig. Jeg burde jo forventet det. Han har jo tross alt kommet i ungdomsalderen og ønsker å prøve ut nye ting. Kanskje på tide jeg tar en samtale med han om rus og avhengighet.
Heldigvis har ikke Nusse dødd av å spise snus ennå. Men mange hunder før han har gjort det. Snus hører ikke til på bakken. Det samme gjelder for tyggis og sigaretter, som for så vidt også kan være dødsfarlig for hunder. Jeg skjønner at det er lettvint å slippe snusen på bakken når du er ferdig med den. Men det er ikke der din oppbrukte snus hører hjemme. Den hører til i søppeldunken. Jeg håper, og setter pris på, at du tenker på min, din og alle andres hunder neste gang du er ferdig med snusen. Tusen hjertelig takk!
