For cirka ett år siden ble det er forlik på stortinget med Senterpartiet/Kristelig folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet om en bærekraftig utvikling i pelsdyrnæringen. Det siste året er det jobbet godt med næringa for å få på plass enda strengere retningslinjer for dyrevelferd og bærekraft. Arbeidet med retningslinjer for dyrevelferd og bærekraft har vært i en god dialog med departementet. Derfor er det med en viss forbauselse at jeg opplever at bare etter ett år klarer de samme regjeringspartiene å forhandle dette bort på «Jeløya». Med det resultat at man setter en hel næring på avvikling, en seigpining som vi ikke har sett sidestykke til i norsk politikk.

I Kåfjord Kommune har vi en meget god og veldreven pelsdyrfarm. Birtavarre Pels har drevet meget seriøst i 37 år, og har hatt dyrevelferd fremst i panna over lang tid. Jeg har selv vært så heldig og fått besøke farmen mange ganger. Jeg anbefaler alle å gjøre det samme, for ved selvsyn å se hvordan en pelsdyrfarm drives og ikke minst hvordan dyrevelferden ivaretas.

Det som skremmer meg er at argumentasjonen til disse politiske partiene, (H, FRP og V) samt interesseorganisasjonene som ønsker denne næringa bort, mener at ville dyr ikke skal sperres inne. Da må jeg spørre, er virkelig kunnskapen så lav blant våre folkevalgte at man mener dette? Disse dyrene er avlet frem og klarer ikke å overleve ute i naturen.

Når man vet at i Norge produseres det 3  % rev og 1 % mink av verdensproduksjon, så blir jo dette vedtaket også heilt urimelig. Urimelig fordi man ikke har satt et importforbud på disse pelsene, og mye av denne produksjon skjer i land hvor dyrevelferden ikke ivaretas og jeg må si – stort sett er fraværende. Vil man pelsdyrnæringa til livs så må man jo også tenke helhetlig, og det vil også si et importforbud.

I våre områder blir pels oftest brukt blant våre kulturnæringsaktører i samisk og kvensk handverk. En nedlegging av pelsdyrnæringa vil derfor ramme duodjitradisjonene hardt.

Det er mye synsing og meninger i denne saken, og dessverre har aktivistene fått mye spalteplass i det offentlige rom. Vi som politikere må kunne løfte blikket å se helheten i de politiske vedtakene og ikke drive etter det jeg mener en «kaffe-latte» politikk hvor vedtakene gjøres rundt et kaffebord på sentrale Østlandet. Jeg er stygt redd for at vi ser konturene av en politikk som også kan overføres til andre næringer. Hva med oppdrettsnæringa, er det naturlig for laks å svømme i ring i mærder? Hva med kyllingproduksjon? Og er det slik at dersom en av våre bønder ikke ivaretar buskapen, så skal man legge ned heile småfe næringa?

Jeg oppfordrer Stortinget, og spesielt Arbeiderpartiet, til å følge opp det brede vedtaket Stortinget gjorde i 2017. Et vedtak som ivaretar en distriktsnæring. En distriktsnæring som også har stor betydning for videreforedling av avfall fra oppdrettsnæringen, slakteri etc. (Rundt 50.000 tonn avfall i året) som går som fòr til pelsdyrnæringen.