Europadagen 9. Mai

Etter to verdenskriger i løpet av 40 år, var både politikere og mennesker i Europa opptatt av å hindre en ny krig. Det første skrittet var å få en felles europeisk kontroll med rustningsindustrien og de viktigste innsatsfaktorene i krigsindustrien: kull og stål. Hovedarkitekten bak var utenriksminister Robert Schuman fra Frankrike

I 1950 gikk på talerstolen og tok til orde for den berømte Schumanplanen, en forløper til det som skulle bli Kull- og stålunionen. Det er dette samarbeidet vi nå kjenner som Den europeiske union. Drømmen var fred i Europa, og 9. mai har siden vært markert som Europadagen.

Schumans visjon om å samle rivaliserende europeiske stormakter i forpliktende samarbeid fungerte så godt at det som startet som et begrenset frihandelsprosjekt på to industriområder nå er blitt det største fredsbevarende samarbeidet i verden. Kull- og stålunionen ble erstattet med Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) i 1957, deretter til Det europeiske felleskap (EF), og til slutt dagens Europeiske union (EU). For Norges del, ettersom vi beholdt medlemskapet vårt i EFTA, har dette stort sett vært en utvikling vi har fulgt fra sidelinjen.

I talen sa Schuman at «Europa vil ikke bli skapt med alt på en gang, eller etter én enkelt plan. Det vil bli bygget gjennom konkrete delmål, som igjen må skape en de facto solidaritet». Europeisk fred og samarbeid skulle utvikles over tid. Fredsprosjektet må starte et sted, og så bygger man fremtiden på det.

Dagens EU er mye mer enn økonomi og handel. Unionen omfatter i dag 27 land, 450 millioner innbyggere, og står som en internasjonal garantist for menneskerettigheter, demokrati, og fred. Vi ble minnet på dette da EU ble tildelt Nobels fredspris i 2012 for hvordan unionen og dens forløpere har bidratt til å fremme forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa. Gjennom forpliktende samarbeid er krig mellom medlemslandene i dag utenkelig. Man bomber ikke sin handelpartner. Det er dette verdifellesskapet vi markerer 9. mai.

Denne freden kom ikke gratis, og den må fremdeles kjempes for. Nå har vi lagt bak oss over ett år med russisk invasjon og okkupasjon av Ukraina. Hver dag kjemper ukrainere på fronten mot den russiske overmakten. Den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, har snakket til både Norge, USA og EU. Han har bedt om humanitær hjelp, våpenstøtte og internasjonal fordømmelse av invasjonen. Det har han også fått, selv om det langt på vei har vært nok. Likevel er kanskje det mest symboltunge Zelenskyj har gjort det siste året vært å søke om EU-medlemskap.

Ukraina ble invadert nettopp fordi de valgte EU, NATO og demokrati. Å søke seg til Europa er ansett som en bekreftelse og ønske om demokratiske prinsipper og frivillig samarbeid. Russland svarte med krig. Russland har ødelagt den freden Europa har nytt godt av.  Når internasjonale avtaler og spilleregler brytes, er det mindre stater, som Norge som lever farligst.

Norge er  en del av Europa, både geografisk, økonomisk og kulturelt. For oss som et lite land med en åpen og globalt rettet økonomi, er noe av det viktigste vi har er gode og rettferdige internasjonale avtaler.  Debatten her til lands ofte på detalj-nivå, eller med bakteppe i en spesifikk sak eller et saksområde. Vi diskuterer sjelden de større spørsmålene om vår egen plass i det Europeiske samfunnet.

Selv om det koster å omstille seg har EU gått foran med verdens mest ambisiøse klimamål. Hele unionen skal være klimanøytral innen 2050, med delmål som skal oppnås i 2030 og 2040. Miljø og klimakrisen løses ikke i hvert land hver for seg. Da er det greit å sitte ved bordet, istedenfor å måtte iverksette lovverk som EU har utarbeidet.

Internasjonale utfordringer krever internasjonale løsninger og samarbeid. Akkurat det Schuman sa i 50.

Det er spørsmål som dette som markeres 9. mai hvert år. At gamle fiender og konkurrenter nå diskuterer i møterom istedenfor å skyte med skarpt på slagmarken. At proteksjonisme hvor begge parter alltid kommer dårligere ut erstattes med felles løsninger gjennom forpliktende samarbeid.

Flere ledende politikere har den siste tiden tatt til orde for at Norge trenger en ny EU-debatt. Det mener selvfølgelig vi i Europabevegelsen også. Vår tilknytning til Europa er kanskje den største politiske debatten dette århundre. For oss er det både riktig og viktig at Norge en gang søker EU-medlemskap. Europas fremtid diskuteres hver dag i fredelige omgivelser i Brussel. Det bør Norge være med på.

God 9. mai!

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no