Regjeringen har besluttet at Norge skal ha et sivilt skip på plass i Middelhavet ”fra 1. august eller før” – havet hvor over ett tusen mennesker på flukt fra krig har lidd drukningsdøden de siste dagene. Dødstallene over tid summerer seg til en katastrofe Europa ikke har sett på så nært hold siden andre verdenskrig.
Røde Kors-president Sven Mollekleiv gir en god illustrasjon: en ”Titanic” hver dag. Selvsagt bør det norske bidraget til redningsaksjonen være operativt jo før jo heller. For her er det utvilsomt oppgaver nok til alle. Men derfor stilles det også krav til samordning og retningslinjer. Nå ser det ut til at EU omsider tar sin rolle på alvor i så måte.
Italia avviklet sitt Mare Nostrum-program på grunn av manglende støtte fra det øvrige Europa, og oppfølgeren Triton kommer ikke i nærheten av å dekke behovet. Utsagnet om at det står om EUs troverdighet må omgående vise seg i handling – på bred front og på både kort og lang sikt. Men bak de hjerteskjærende scenene og nødvendigheten av umiddelbare redningsaksjoner, står dilemmaene i kø. Kyniske menneskesmuglere tjener seg rike på å sende fortvilte flyktninger til havs i synkeferdige fartøyer. Vil flere ta sjansen på den farefylte seilasen, dess flere som reddes?
En militær blokade av det største ”utreiselandet”, Libya, krever et større oppbud av marinefartøyer – noe mange som vil se som en forsterket redningsmulighet. Væpnede aksjoner mot militante smuglerligaer vil øke faren for at konfliktene i området forsterkes. Og en FN-styrt ”flyktningstat” i Nord-Afrika øker faren for ytterligere destabilisering. 220.000 flyktninger tok seg over Middelhavet i fjor. Ifølge italienske myndigheter venter nå én million på skyssmulighet.
Mennesker som har rømt fra helvete, tar gjerne noen sjanser. At alt som kan gjøres, må gjøres for å redde barn, kvinner og menn fra å drukne her og nå, er udiskutabelt. Initiativet fra Rederiforbundet og humanitære organisasjoner er prisverdig, og et politisk press fra opposisjonspartiene har sannsynligvis vært nødvendig.
Nå trengs politisk handlekraft – i hele Vesten. Overfor den akutte situasjonen, men enda mer med tanke på å dempe årsakene og på hvordan flyktningstrømmen skal kanaliseres etter redningen.