Jeg tror at predikanten Læstadius ville vært sorgtung i opplevelsen av dagens predikanter

Når vi kjenner til denne historien er det i sammenheng med debatten om kvinnelige prester et sterkt bakteppe å vite at læstadianismens far ble åndelig vekket av en kvinne, skriver Hallgeir Naimak i dette debattinnlegget.

INSPIRASJON: Altertavle i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). Denne halvdelen viser Læstadius som kneler foran samekvinnen «Maria», som inspirerte hans forkynnelse.  Foto: NTB

Jeg har latt meg fascinere av deler av historien om Lars Levi Læstadius, og for så vidt også læstadianismen.  Det er en sterk historie å lese om Læstadius’ egen vekkelseshistorie i møtet med en samekvinne, - «lappmarkens Milla», - Milla Clementsdotter.  Det berettes at Læstadius omtalte henne som Maria. Jeg velger å tro at det hadde et bibelsk tilsnitt.

Personlig har jeg tenkt tanker; - om denne Milla Maria var en kvinne som også hadde en unik personlig utstråling (aura) og som i kombinasjon med sin trosforståelse og samtale-evne ble en flersidet vekkelse og fasinasjon hos Lars Levi Læstadius. Noen ganger møter vi personer der vi i ettertid kan uttrykke positivt: - jeg ble helt satt ut.

Når vi kjenner til denne historien er det i sammenheng med debatten om kvinnelige prester et sterkt bakteppe å vite at læstadianismens far ble åndelig vekket av en kvinne der det konkluderes med at dette ble starten på hans åndelige vekkelse og utbredelse.

Historien om Læstadius og Milla Maria har fått så stor plass at om du reiser til Jukkasjärvi kirke finner du ei altertavle som symboliserer dette møtet; - en opphøyet samekvinne med predikanten knelende foran henne. Et symboltungt maleri som faktisk tåler førsteplassen i ei kirke i et tungt nedslagsfelt for læstadianismen.

Personlig tror jeg at predikanten Lars Levi Læstadius ville vært sorgtung i opplevelsen av dagens predikanter.

Vi nærmer oss påske. De av oss som fortsatt hadde bibelhistorie som fag i skolen husker vel litt av påskebudskapet. Det er ei historie på liv og død, og ikke minst oppstandelse. I forbindelse med det siste, kjenner vi til historia om Jesu’ møte med Maria Magdalena. For å påminne sier bibelsoga følgende:

¹⁴ I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. ¹⁵ «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» ¹⁶ «Maria», sa Jesus.

Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. ¹⁷ Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»     ¹⁸ Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.

Hallgeir Naimak Foto: Torbjørn O. Karlsen

Jesus befaler altså en kvinne til å gå ut og fortelle om hans oppstandelse fra døden. Merkelig? Nei, ikke i det hele tatt. Jesus var en mann som tok oppgjør med blant annet de skriftlærde som mente de kjente all sannhet om tolkning av skriften.

Når vi kjenner til historiene om Milla Maria og Maria Magdalena; - bør det ikke være en åndelig rettferdighet for kvinnelige forkynnere hos de læstadianske predikantene?

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no