Når vi nå kun er dager unna kommunevalget er det på sin plass å oppsummere status for oppvekst- og kultursektoren i Nordreisa sist 4års periode. Stikkord for dette innlegget er god styring og godt samarbeid, kontroll på økonomien, kvalitet i skole og barnehage og omstilling.

Det ståstedet vi har i dag er konsekvens av både politisk og administrativ arbeid. I noen tilfeller enten – eller. I mange tilfeller gjennom et bra samspill. Her er noen av de viktigste punktene å trekke fram fra sektoren etter de siste fire årene.

 Sektoren har hatt en meget dyktig administrativ ledelse gjennom perioden. Det er innført gode rutiner for økonomistyring og ansvarliggjøring ut til virksomhetene. Konsekvensen er at budsjett i hovedsak har holdt seg innenfor rammene. Det er en viktig forutsetning for god drift og gir grunnlaget for at kommunen som helhet har hatt overskudd og har bygget opp en liten buffer på fond. Et bærende element har vært å redusere lærertettheten betydelig. Det har vært nødvendig for å få balanse i forholdet mellom inntekter og utgifter – eller elevtall og antall lærere. En stri tørn for skolene og lærerne som er igjen.

Rapportering om tilstand i skole og barnehager er vesentlig styringsverktøy. Administrasjonen har opparbeidet gode rutiner for denne rapporteringen og vi har nå et mye bedre grunnlag for politiske prioriteringer enn når vi startet opp perioden.

Gjennom godt samarbeid mellom administrasjon og det politiske utvalget har vi klart å “spille hverandre god”. At det legges fram mange saker for politisk behandling er et tegn på god forståelse av forskjell på administrasjon og politikk. Utvalgets vedtak har i hovedsak vært enstemmig.

Barnevernet har hatt utfordringer i mange år. Gjennom en prosess siste 3 år har fagfolk og administrativ ledelse gjort endringer og klarer nå å følge de kravene de har fra myndighetene. Her er gjort en formidabel innsats.

AP i Nordreisa ved Agnes Bjørgve la fram et forslag om re-etablering av familiesenteret og fikk det vedtatt. Vi anser det som en svært viktig brikke i å skape “gode lag” som kan støtte barn og unge og familier som trenger det. Vi har stor tro på familiesenterets positive betydning fremover.

Vi har fått på plass en ordning for økonomisk støtte til idrettsanlegg med delvis dekning av strøm, brøyting, kommunale avgifter og drivstoff. Det vil gi idretten stabile inntekter selv om medlemsgrunnlaget skulle reduseres framover. Frivilligheten betyr enormt mye for dagliglivet til mange av oss.

De frivillige tilbudene må underbygges gjennom kommunal støtte. Men også vi som innbyggere må støtte opp, ta verv, delta og slutte opp om den aktiviteten lag- og foreninger bidrar med. Administrasjonen har omdefinert stillinger og vi har nå anleggs- og idrettskonsulent som vi vet betyr mye for støtte til frivilligheten.

Våre barnehager ble kåret som norgesmester i 2021. Fortsatt viser kommunebarometeret at vi har barnehager i norgestoppen. Vi har grunn til å være stolt av denne tjenesten. Reduserte barnetall har gjort at barnehagestrukturen har måtte tilpasses med å redusere kapasiteten og avdelinger.

Flertall i kommunestyret vedtok en skolestruktur i 2019 som blant annet slo fast at Rotsundelv skulle bevares og pusses opp. Det ble også bestemt at Moan skulle bli 1-7 skole i stedet for Storslett 1-10. Det var ingen høringsinnspill på andre løsninger, men ble likevel politisk motstand fra deler av SV, SP og Frp. Vi er nå glad for at Moan, på tross av mye krøll på veien, blir ferdig til skoleåret 2024-2025 med et flott tilbygg og nyoppusset gamledel som gir muligheter for moderne skoledrift for første gang siden skolen åpnet. Storslett skole blir ungdomsskole og får også plass til hele familiesenteret og voksenopplæringa. Det blir et kraftsenter i seg selv det er jeg sikker på.

Kulturenheten har høy aktivitet og et bredt tilbud innenfor kulturskolen. Vi har kulturtilbud helt på linje med bystrøkene. Er folk klar over det? Fremover trengs det økte bevilgninger for å opprettholde og styrke kulturskoletilbudet. Det er vedtatt en opptrappingsplan som blant annet innebærer å se på muligheter for samarbeid i regionen. Biblioteket utvikler seg og er i front i fylket på flere felter.

Grunnskolene i Nordreisa har jevnt over svakere læringsutbytte enn vi ønsker. Ansvar må ikke legges på elevene, men handler om at vi som kommune, skoler eller foreldre må gi ungene muligheter for å lære og til å få vise det de faktisk kan.

Gjennom perioden har det vært satsinger og justeringer og bevisstgjøring i alle ledd som vi tror og håper vil gi synlige resultater allerede fra høsten 2023. Innenfor høyere utdanning er det Campus Nord-Troms som er i front. De melder om at mange elever ikke oppfyller kravene til opptak.

Derfor har kommunestyret bevilget midler for tiltak for pre-kvalifisering gjennom forbedring av karakterer fra videregående. Voksenopplæringa og flyktningtjenesten har selvfølgelig stått i front når flyktningene har kommet i stort antall til landet og vår kommune. Det ser ut som tjenesten mestrer dette bra og tilbakemeldingene fra flyktningene selv er gode.

I perioden fra 2019 har behovet for omstilling vært noe av det som har utfordret oss mest. Selvfølgelig pandemien deretter tilstrømming av flyktninger og de langsiktige demografiendringene. Det blir færre barn og flere eldre. Det henger sammen med færre barnefødsler gjennom mange år og ikke fraflytting som noen av og til tror.

Nå i 2023 er det for eksempel om lag 120 færre barnehagebarn enn det var tilbake i år 2000. Det er en reduksjon på mer enn 30%. Vi må fortsatt forholde oss til dette og vil måtte kjempe hardt for å opprettholde bevilgninger og gode tilbud til barn og unge og familier. Grunnlaget legger vi blant annet godt samarbeid, å ha flinke og engasjerte fagfolk og å tørre å ta beslutninger.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no