Vi er mange som har fulgt debatten som har pågått i media og ikke minst i sosiale medier angående kurset om sivil ulydighet, som ble arrangert av natur og ungdom på årets Riddu Riddu festival. Her har flere fremtredende politikere, politiske parti og ikke minst politisk redaktør i Nordlys, blant annet tatt til orde for at de mener dette er helt uhørt, og noen mener også at festivalen må miste statsstøtten.
Ingressen på dette innlegget er ikke skribentens ord, men hentet rett i fra hjemmesiden til stortinget.no, under fanen «Gå til Aksjon». På denne siden er det godt forklart om aksjoner og sivil ulydighet, og hva som er viktig å tenke på. Dette er Stortingets egne ord, om at å aksjonere er en del av ytringsfriheten vår, og dermed en forutsetning av et godt demokrati. Så da er det ikke så rart at det kjørers et kurs i sivil ulydighet/demonstrasjoner på en urfolksfestival. Jeg mener det er viktig å skille mellom fredelige og ikke voldelige demonstrasjoner, og de demonstrasjoner som er det motsatte. For her går det et helt klart skille.
Ta for eksempel Fosen demonstrasjon, som det nyeste og den største demonstrasjon i ny tid. Jeg vil bare minne om at vindkraftproduksjonen på Fosen, der Staten er en av eierne, fortsetter med sin ulovlige virksomhet, uten synlige konsekvenser så langt! Her er et meget godt eksempel på at det nytter for ungdommen å engasjere seg i en meget viktig sak, og ja, ungdommen drev med sivil ulydighet, men denne aksjonen fikk Statsministeren og andre statsråder til å komme på banen og beklager at de ikke har fulgt opp høyesterettsdommen på en god måte.
Vi kan også gå tilbake helt til 1970 tallet, da Altaaksjonen ble gjennomført, og jeg tror at hadde det ikke vært for denne aksjonen, så har Maze ligget under vann i dag. På bakgrunn av det arrangerte kurset, er det altså blitt stilt kritiske spørsmål om festivalens tilhørighet og innholdet til festivalen. Slik meg kjent er det flere av de som har stilt kritiske spørsmål, og nærmest ønsker festivalen «nedlagt», som aldri eller sjelden har vært til stede på festivalen, og heller ikke på det omtalte kurset. Før vi mener noe sterkt, har vi som folkevalgte, som redaktører eller andre samfunnsaktører et ansvar å innhente kunnskap. Saklige meningsutvekslinger er lærerikt og bør derfor bygge på at vi har best mulig kjennskap til og kunnskap om det vi ønsker å debattere. Hvis det vi mener i en debatt, bygger på noe vi antar eller tror, vil dette kunne resultere i feilinformasjon, noe vel ingen er tjent med. Kunnskap er makt og for å få denne makta må man tilegne seg kunnskapen. Det gjør man aller best ved å oppsøke kildene.
Jeg vil avslutte med igjen å vise til hjemmesiden til stortinget.no, under fanen «Gå til Aksjon».
Manne: – Det var helt episk. Det er noe helt annet å spille hjemme
Over 6.000 besøkte Riddu Riđđu
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no