Nord-Norge og vårt prisområde NO4 har hatt et kraftoverskudd i mange år, over 10 TWh i pluss i fjor,tilsvarende 80% av Norges totale overskudd! Brorparten av det nordnorske overskuddet produseres i Nordland, Troms har et lite kraftoverskudd, mens Finnmark er på minussiden.

Vi har samme strømpris enten vi bor i Alta, Tromsø, eller Bodø, og har hatt lave strømpriser selv om strømpriskrisa herjer sørpå. Dette skyldes lav overføringskapasitet mellom nord og sør, men lavpris er kanskje en saga blott. Statnett vurderer en oppdeling av dagens prisområde, med et prisskille rett sør for Narvik, for å stimulere til mer kraft- og nettutbygging. Her kommer regjeringa Statnett løpende i møte, med storstilt satsing i Finnmark.

Først-til-mølla-prinsippet

Nettselskapene har en plikt til å stille nettkapasitet til rådighet for kunder. Hovedregelen er at kapasitet skal deles ut etter først-til-mølla prinsippet, til lista er full og kraftbanken tom. I januar sendte Statnett avslag til alle nettselskapene nord for Ofoten for tilknytning på strømnettet – over 40 søknader fikk nei.

Det er ingen prioritering, hverken industripolitikk eller nyttevurdering, og det resulterer indirekte til å begunstige bransjer som raskt kan etablere ny virksomhet. Hvis tildelte prosjekter ikke utnytter kraften, kan de stå som en propp i systemet, og 40 prosjekter står klare for å kapre plassen, om én virksomhet trekker seg.

7 aktører i Troms og Finnmark fikk tildelinger på over 9 TWh, til tross for både flaskehalser og manglende prioritering. Her snakker vi alt fra datasentre, hydrogenproduksjon og gruvedrift, men så kom Equinor og Snøhvit Future og kuppet lista.

Gassanlegget på Melkøya fryser ned gass fra Snøhvit-feltet, og søker nå om 4 TWh for å bli drevet på elektrisitet i stedet for gass.– Det største klimagass­kuttet vedtatt av en norsk regjering, ifølge Støre! Klart man vil slå seg på brystet av slikt! Elektrifisering vil frigjøre gass som kan selges, og brennes andre steder, og nettopp dét VIL komme til å skje. Melkøyas levetid øker til og med, som følge av elektrifiseringen!

Elektrifiseringen tapper landsdelen, og alt av energiressurser støvsuges. Regjeringa ser på ustabil og arealkrevende vindkraft som løsninga for å dekke opp det Melkøya er forventet å sluke.

Ingenting vokser inn i himmelen

Et ensidig fokus på kortsiktig gevinst, og halsbrekkende konkurranse, har økt det globale materielle fotavtrykket med 70 prosent i perioden 2000-2017. Skal vi ikke snakke om REEL utvikling i stedet for vill vekst? Burde ikke dette handlet om omstilling av eksisterende næringsliv og potensielle hjørnesteinsbedrifter, slik at ikke krafta tildeles grønnvasking og luftslott?

Grønnvasking øker i omfang i takt med bekymring for klima, omtrent som prinsippet om tilbud og etterspørsel. Flere bransjer vurderer å grønnvaske sitt gråsvarte ytre, ettersom miljøengasjement er bra for business, men ofte er engasjementet på feil premisser. Bedrifter snakker om "grønn omstilling" eller "bærekraft" på inn- og utpust, uten å bidra til å gjøre verden bedre. DNB er et eksempel; selv om de proklamerer bærekraftig verdiskapning og klimaomstilling, har de gitt 309 milliarder kroner i lån til fossilindustrien de siste 7 årene.

Fra helsvart til irrgrønn

Det sies at Equinor drev med grønnvasking før det ble en trend. Etter hvert som flere begynte å reflektere over oljens rolle som energibærer, så man at den kunne sees på som energimarkedets heroin - potensielt skadelig uavhengig av kilde og forbrenning. Var dette årsaken til at gamle Statoil fjernet olje-referansen?

Et klimaparadoks i fri utfoldelse

Flytting av utslipp fra egne klimaregnskap, og ut til Europa, gjør elektrifiseringens reelle påvirkning tvetydig. Forskere er ikke sikre på at dette dufter klimagevinst. Ligner dette mer på talltriksing og grønnvasking?

Elektrifisering av fossilindustrien som løsning på veien mot fornybarsamfunn virker å gå mot sin hensikt, når det samtidig tildeles nye blokker, 47 nye letelisenser for olje- og gassutvinning på norsk sokkel ble utdelt i januar.

Det finnes alternativer

Rødt har de nødvendige alternativene i vår kraftplan, som gir solid overskuddskapasitet også etter omstilling og elektrifisering, uten å ødelegge urørt natur eller skape nye konflikter, slik vindkraft ofte ender med.

Vi vil avstå fra å elektrifisere sokkelen og arbeide for energieffektivisering av bygninger - både offentlige og private. Industrien skal også gjennomgå energieffektivisering, og vi ønsker å øke bruken av fjernvarme og bergvarme. Solkraft bør utvikles i samarbeid med eksisterende infrastruktur. Vi må modernisere dagens vannkraftverk, og øke andelen biogass i energimiksen. Til slutt, det er avgjørende å prioritere kraftressursene rett!

Snart har det gått 700 dager, uten en løsning for Fosen. Befolkningen bygger opp forakt for politikere, og ungdom faller fra i ren apati! Nå må regjeringen kutte symbolpolitikken og de monumentale prosjektene som leder til snorklipping og fjonge titler i utlandet!

Rydd opp!

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no