Statsministeren sa det sterkt i sin nordområdetale 21 dager før utbruddet av Ukrainakrigen i 2022: «Nordområdene skal være et sentrum for bærekraftig energi, teknologi og mat, det skal være nærhet til viktige velferdstjenester, kunnskap skal være drivkraft og nav i politikken, nordområdene skal knyttes tettere sammen med infrastruktur, og nordområdene skal være regjeringens viktigste fredsprosjekt».

Budskapet og innrammingen av nordområdepolitikken var sterk og visjonær i 2022. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er ikke budskapet etter vårt syn mindre aktuelt. Utvikling av transportsystemet er en tydelig forutsetning for å lykkes, og regjeringen har nå mulighet til å levere konkret på nordområdepolitikk i nasjonal transportplan.

I samferdselspolitikken må ambisjonen på alle nivå være å knytte Troms tettere sammen. Her kan man gjennom enkle grep utløse stor samfunnseffekt som styrker bosetning utvikling og mobilitet, som et samtidig bidrag til sikkerhetspolitikk og suverenitetshevdelse.

Troms er en stor leverandør av råvarer med betydning for nasjonal eksport og verdiskaping, i tillegg til å være den sentrale regionen for forsvars- og nordområdepolitikk i et stadig mer komplekst sikkerhetspolitisk bilde.

For Troms er det avgjørende at det spesialt viktig at det leveres på 7 viktige områder i den kommende NTP:

  • ·        Veiforbindelsene Østre Malangen og Ullsfjord

  • ·        Nye Veiers E6 prosjekter i Nord-Troms må realiseres

  • ·        Jernbane til Troms

  • ·        Ekstraordinær satsing på fylkesveg

  • ·        Opprettholdelse av ambisjonsnivå og statlig bidrag til TENK Tromsø

  • ·        Økte bevilgninger til rassikring

  • ·        Økte bevilgninger til fiskerihavner

Nasjonsbygging i Troms 

Statlig vegsatsing nordover og sørover fra Tromsø er viktige grep for å sikre mobilitet og ferdsel. NTP må følge opp de vedtatte veistrekningene mellom Olderdalen-Langslett og Nordkjosbotn-Hatteng på E6.

Bygging av Østre Malangen korridoren og Ullsfjordforbindelsen har et potensiale til å kutte reisevei til og fra Tromsø med en time både nordover og sørover. Østre Malangen korridoren vil kutte reisetid mellom Midt-Troms/Sør-Troms og Tromsø med om lag time en. Det samme vil realisering av Ullsfjordforbindelsen mot nordfylket og Finnmark.

Statlig vegsatsing i Troms er nasjonsbygging. Det vil skape større bo- og arbeidsmarkedsregioner, sikre omkjøringsmuligheter og gi Finland enklere tilgang til norske havner i nord.

Kraftfull satsing på fylkesveg 

I Hurdalsplattformen loves det at det skal “Utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere etterslep på fylkesveg”. Med et av landets mest slitte fylkesvegnett er det avgjørende for Troms at regjeringen leverer på sin lovnad.

Det er billigere å vedlikeholde en bra vei enn å drive nød-reparasjoner og totalrenovering av dårlig. Derfor har Troms satset 2 milliarder til gjenoppbygging og totalrenovering av eget fylkesvegnett gjennom “fylkesvegløftet”. Men, for at Troms skal nå våre ambisjoner er det derfor avgjørende med drahjelp gjennom økonomiske muskler til å prioritere vedlikehold, utbedringer og oppgraderinger.

Jernbane til Troms 

Jernbane til Troms har over 100 år med historikk, og er et samfunnsbyggende og miljøriktig tiltak for utvikling av landsdelen. Behovet for en stambane i nord har aktualisert seg ytterligere i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen.

Realisering av jernbane i Troms er ikke i stedet for annen vei og havner, men i tillegg til–, og på lik linje med landet for øvrig. I Hurdalsplattformen har regjeringen befestet å “Gjennomføre en konseptvalgs utredning med mål om å realisere utbygging av Nord-Norge banen”, i forbindelse med neste rullering av Nasjonal Transportplan.

Opprettholdelse av ambisjonsnivå og statlig bidrag til TENK Tromsø 

Viktigheten av å bygge god infrastruktur i Nord-Norges største by må forsikres og ivaretas fra statlig hold.

Som arktisk hovedstad, universitetsby og nav for forskning og utdanning i nord, i tillegg til å være vertskap for landsdelens eneste universitetssykehus, er styrking av Tromsø som transportknutepunkt viktig for realisering av regjeringens ambisjoner i nordområdepolitikken.

Det er store forventninger til at staten skal ivareta sine økonomiske forpliktelser og forsterke sitt bidrag byvekstavtalen i Tromsø. Første lekkasje for NTP Troms lover godt hvor det varsles ny flyplasstunnel og den tilhørende F2-lenken.

Økte bevilgninger til rassikring

Som kystfylke er Troms utsatt for hardt vær og klima. Hvert år opplever Troms-samfunn snøskred, utglidninger, jord- og steinras, samt flomperioder som rammer veinettet. Når slike hendelser inntreffer, er det viktig å være forberedt for å kunne handle på riktig måte og begrense skadene.

For å nå målene om effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem innen 2050 er ekstraordinær satsing på skredsikring også på fylkesveg gjennom NTP en forutsetning.

Økte bevilgninger til fiskerihavner 

Fiskerihavner er næringskritisk infrastruktur i nord. Der det ikke er etablerte naturhavner er moloanlegg et dekningsvern mot vær, strøm og vind. Det er et løpende behov for å rette opp storm- eller setningsskader på moloer, gjennomføre vedlikeholdsmudring både i innseiling og havneområde, og utbedre skader på inventar som faste og flytende kaier.

I Troms er det behov for store utbygginger og oppgraderinger i næringsaktive fiskerihavner for å kunne betjene dagens og fremtidens fiskeflåte og på den måten bidra til å sikre tilgang på råstoff, sysselsetting og bosetting.

Regjeringa Støre har en historisk mulighet å vise nasjonsbygging i praksis gjennom et kraftfullt og strategisk samferdselsløft i Troms.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no