Helse- og omsorgstjenestene har i alle år hatt høy prioritet i Nordreisa. Det vil fortsette i årene fremover. Kommunen leverer både gode og omfattende tjenester til innbyggerne. Vi må brette opp ermene når vi som samfunn skal møte økte omsorgsbehov. Vi må sikre at folk fortsatt får de tjenestene de trenger - når de trenger det. Å få opp et Omsorg+ tilbud raskt er nødvendig.

Sigleif Pedersen Foto: Kristina Båtnes Hestdahl
Tore Elvestad

Helse- og omsorgssektoren er kanskje de kommunale tjenestene i Nordreisa som får mest oppmerksomhet, både politisk og i åpne debatter. Det er mange som har meninger om tjenestene og befatning med de. Av bosatte i Nordreisa er det sysselsatt over 600 personer innenfor helse- og sosial selv om ikke alle jobber i kommunen. Det er også mange som har daglig befatning med helse- og omsorg. Enten ordinære helsetjenester eller i omsorgstjenestene hvor omtrent 4 av 10 personer i alder 67+ får hjemmetjenester eller bor på sykehjem eller liknende.

I Nordreisa får helse- og omsorgstjenestene stadig økende bevilgning og en større del av kommunens samlede midler. I 2022 gikk 4 av 10 kroner til helse- og omsorg, og det er økende. Det er i hovedsak fordi det år for år er flere personer som trenger de kommunale omsorgstjenestene i vår kommune. Mellom 2018 og 2022 var det en total økning i sektoren på 33 millioner brutto utgifter. Av det hadde omsorgstjenestene økning på 18 millioner. En økning på ca 15%. Alle andre sektorer i kommunen har måtte redusere kostnadene sine.

I samme periode har det skjedd en dreining mot at flere innbyggere får tjenester i sitt eget hjem og færre på sykehjem. Men det er flere som mottar tjenester totalt sett. Det jobbes for å få opp et tilbud i mellom sykehjem og hjemmehjelp. Det vil si et bo-tilbud med heldøgns bemanning for de som ikke kan bo hjemme lengre, men som likevel ikke trenger så omfattende tjenestene som en har på sykehjem. Også kjent som Omsorg+. Det er stor enighet om at vi i Nordreisa må ha et bredere spekter av tjenester slik at valgmulighetene blir større. Og som er tilpasset de svært ulike behovene innbyggerne har. Hjemmetjenester passer ikke for alle, heller ikke sykehjem.

Mye vil bli enklere når nye Sonjatun står ferdig om noen år. Men inn til da må vi ha andre midlertidige, men gode, løsninger for de som trenger det. Vi må også ha tjenester som er tilpasset den kapasiteten vi har på personell. I Norge er det allerede i dag stor mangel på helsepersonell, som vil kreve nytenkning innenfor omsorgstjenestene. Vi kan ikke la være å gjøre noe. Behovene er allerede her.

Vi vet at svært mange er fornøyd med det tilbudet de får innenfor helse- og omsorg. Og som vi viser, bevilges det mye penger til disse tjenestene, faktisk økende fra år til år. Likevel må vi være bevisst på at vi trenger modernisering av tjenestene i nye bygg eller med ny teknologi og at mangel på helsepersonell kan være en begrensning selv om vi er enda bedre å legge til rette for varierte arbeidstidsordninger.

Alt dette vil kreve mye av oss alle fremover. Enkle løsninger finnes ikke. Og vi kan ikke la være å gjøre noe.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no