Vindkraft i Kåfjord, uheldig vedtak

Ved å si nei til videre utredning av vindkraftanlegg i Kåfjord, vil vi ikke få vite om det er mulig å få etablert vindkraftanlegg her, og kommunestyret har derved også sagt nei til å finneut hva kommunen og innbyggerne kunne oppnå ved en slik etablering. Kommunestyret burde tillatt fortsatt utredning og vindmåling, og kunne etter dette fattet et vedtak på et bedre kunnskapsgrunnlag. Eller er kunnskap farlig i Kåfjord? Var det Fosen skrekken som tok kommunestyrerepresentantene?

Strømmangel Selv om det produseres mye mer strøm i Kåfjord enn vi bruker, hjelper det oss lite når vi ikke har avtaler som sikrer oss tilgang til denne strømmen.

Utdatert strømnett Stamnettet for strøm i Kåfjord, hovedsakelig 22kV, ble bygd for ca. 70 år siden, og dimensjonert etter det man da så for seg som behov. Det behovet har endret seg betydelig, og vil øke framover. Allerede for 10-12 år siden ble Kåfjord valgt bort som etableringssted for en bedrift, da det viste seg at det i tilfelle slik etablering måtte bygges ny høyspentlinje til anlegget for å sikre nok strømtilgang. Linja var antydet å koste 30 mill., og det ville gått år før linja var bygd.

Fordi det ikke er kapasitet i nettet til direktelading av Lyngen-ferga, bygges det batteribank i Olderdalen. Aqua Ren i Djupvik måtte bygge et eget kondensatorrom (batteribank) fordi det ikke er kapasitet i nettet. Dette påførte bedriften millionkostnader. Andre har blitt avkrevd betydelige anleggsbidrag for å få utført mindre oppgraderinger i lavspentnettet for å få nok strøm til en mindre bedrift, boligen eller til hytta si.

Mangel på strøm/nett er kritisk. Slik situasjonen er i dag kan man glemme bedriftsetableringer i kommunen av noe slag som er strømkrevende. Og nå skal i tillegg alle ha elbil med egen lader hjemme. Var politikerne klar over den håpløse nett-/strømsituasjonen før vedtaket om å si nei til vindkraft?

Aktuelt areal Området hvor vindkraftanlegg var ønsket utredet ligger mot grensen til Storfjord kommune og nær grensen til Finland. Det er et høytliggende snaufjellsområde fra ca. 1000 til 1174 moh. og er kanskje det området i Kåfjord hvor færrest folk ferdes. Fra enden av veien ved Baalhytta ved Guolas, er det ca. 7 km mot sørvest før du kommer inn til området. Et anlegg her vil ikke sees fra noen bebodde steder. På grunn av den høye beliggenheten er det å anta at reinbeiteforholdene her er langt mer begrenset enn på lavereliggende arealer i f.eks. Kvænangen og Finnmark hvor det også er press for utbygging av vindkraft.

Klare signaler fra AP/SP regjeringen Sittende regjering har oppfordret til å bygge ut mer vindkraft, og de har flere ganger sagt at vertskommuner for vindkraftanlegg skal få mer igjen for å avstå areal, enn dagens ordning gir. De har også endret loven slik at kommunen nå kan si nei på et langt senere tidspunkt enn Kåfjordpolitikere gjorde. Lokalt i Kåfjord er åpenbart AP/SP av stikk motsatt mening enn regjeringen av samme parti.

Solidaritet Kanskje kunne etablering av et vindkraftanlegg i Kåfjord føre til mindre press på utbygging andre steder hvor anlegg ville ligge nærmere bebygde og mer sårbare områder, og områder som er mer viktig for reindrifta enn dette snaufjellet i Kåfjord?

Hva kunne kommunen fått til ved etablering av vindkraftverk? Om kommunen hadde valgt å gå videre med saken ville det blant annet vært viktig å avklare hva kommunen kunne få igjen ved en utbygging. Kunne kommunen krevd oppgradering av det lokale strømnettet, og fått på plass en avtale om tilstrekkelig tilgang til strøm, uavhengig av vindkraftproduksjon? Kunne man fått til en avtale om rimeligere, og eventuelt makspris på strøm til innbyggerne og til kommunen?

En utbygging av et vindkraftanlegg vil antakelig gå over 3-5 år. Her kunne det vært mange arbeidsplasser for lokale entreprenører under utbyggingen. I driftsfasen ville vindkraftanlegget i seg selv gitt noen arbeidsplasser knyttet til tilsyn, drift og vedlikehold.

Andre tapte muligheter Ifølge saken ville kommunen med dagens ordning kunne få 43 mill. ekstra i kommunekassa hvert år. Regjeringen lover at dette skal økes. Hvilke muligheter kunne en slik sum, som er mer enn hele dagens oppvekstbudsjett, gitt oss? Hva med noen flere hender i arbeid innen eldreomsorg, skole, barnehage for å kunne gi et bedre tilbud og lette presset på de ansatte? Det ville vært økonomi for å tilrettelegge for etablering av flere arbeidsplasser, og få flere unge å flytte til kommunen. Det ville vært økonomi til bedre vedlikeholde, og å bygge ut kommunal infrastruktur som veier, vann og avløp. Kanskje kunne man også redusert nivå på kommunale avgifter til innbyggerne?

Baklengs inn i framtiden Tilstrekkelig tilgang til strøm og nettkapasitet vil være avgjørende for å kunne tiltrekke seg nye etableringer i framtiden. En gyllen mulighet for dette har flertallet i kommunestyret satt bom stopp for i overskuelig framtid. Er disse politikerne tilfreds med at folketallet i kommunen er redusert fra 3400 til under 2000 de siste 50 årene, og at avfolkningen fortsetter, samtidig som folketallet i landet er økt med 1,6 mill.?

Politikernes oppgave er å styre til det beste for kommunen og innbyggerne. Kloke og gode avgjørelser tas vanligvis på bakgrunn av best mulig kunnskap om den enkelte sak. Kommunestyret sa nei, og derved også nei til nødvendig kunnskap. Hvordan kan man forsvare at nei-vedtaket var til det beste for kommunen og innbyggerne når man ikke visste hvilke muligheter man sa nei til? Ønsker ikke Ap/Sp og flertallet av politikerne i Kåfjord å vurdere tiltak som legger til rette for utvikling, bedriftsetableringer, arbeidsplasser og befolkningsøkning i kommunen?

Det er kanskje ikke for sent å snu. Det er valg i september.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no