Lyngen kommune er en landskjent jordbrukskommune med svært dyktige sau, geit og storfe bønder. Lyngen bøndene har hentet priser regionalt og på landsbasis for kvalitet på kjøtt og melk. På veldrevne gårder og på velholdt kulturlandskap. På jordbruksmøter i ulike faglag, TINE og Nortura, ble det i mange saker sagt i innlegg og diskusjoner «look to Lyngen». Dette som har vært Lyngens beste merkevare i tillegg til de verdenskjente Lyngalpene.
Lyngen landbruket er i dag i «knestående» og dersom ikke noe radikalt skjer innen rimelig tid vil det få svært negative konsekvenser på flere områder for Lyngen. Blant annet - Lyngen som turistkommune og med reduserte naturopplevelser for alle som bruker Lyngen naturen. Lyngen kommune må i samarbeid med flere gripe tak i dette på flere plan:
Lyngen kommune må bli en pilot for nyskaping og positivitet innen landbruk sektoren (jord og skog).
Økt verdiskaping på landets beste utmarksbeiter for småfe og storfe må brukes, før de gror igjen.
Mentorordninga i jordbruket må løftes fram igjen
Avløsing og fritid må prioriteres og støttes økonomisk.
Bidra med økonomisk støtte til de som produserer kortreiste, lokalproduserte produkter fra gården og Lyngen naturen.
Ungdom fra Lyngen som vil ta grønn utdanning må støttes økonomisk
Det må arrangeres kurs, seminar og landbrukskafe slik at man har en faglig og sosial møtearena.
Lyngen kommune i samarbeid med flere må arrangere studieturer.
Ressursgruppa, som et samarbeidsforum for jordbruket, må gjenoppstå. Den er svært viktig i søknadsprosesser til Sametinget, Statsforvalteren med mere.
Lyngen jordbruket kan igjen bli et utstillingsvindu, men da må Lyngen kommunes politiske ledelse i samarbeid med administrasjonen ta nye grep, før det er forsendt. Vi opplever store forandringer for tiden med krig i Europa, hetebølger, tørke og brenning og bombing av kornlager og økende matvarepriser. I Afrika og i deler av Asia er det matmangel og mennesker og dyr dør på grunn av tørke og matmangel.
Norge har i dag verdens laveste selvforsyningsgrad med mat – et Norge som er et av verdens rikeste land. Bare 7 av 1000 nordmenn produserer fortsatt mat – til de andre 993. De førstnevnte kalles bønder. Hva gjør vi med bøndene våre? Jo, vi kvitter oss med dem for at maten skal bli billigere, men det blir den ikke. Maten blir ikke billigere, og handelen selger oss import industrimat av tvilsom kvalitet fordi de tjener mest penger på dette.
Ansvaret for denne utviklinga bærer vi alle. Vi kan selvsagt lukke øynene og håpe at endringer skjer – men skjer det. Vi må alle kreve endring NÅ! Før det er for sent. Altfor sent.
Alt dette gir oss nye problemstillinger som må løses lokalt, regionalt og nasjonalt, snarest!
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no