For et halvt år siden vedtok Kvænangen kommunestyre enstemmig å selge kommunens industribygg i Burfjord.

Vedtaket blei gjort den 23. juni dette år og inneholdt følgende punkter:

«1. Kvænangen kommune selger Burfjord Industribygg GNR 13/240 til Laslettind Eiendom AS. Dette til takstpris. Kr 4 500 000,- Det forutsettes at selskapet er etablert, for at salget skal gjennomføres.2. Det settes vilkår at kommunen har rett til å kjøpe bygget til ny takstpris;· Dersom selskapet oppløses eller skifter eier· Dersom bygget ikke driftes i henhold til forelagte forretningsplan, innen 2 år.· Dersom produksjonen opphører i en lengre tidsperiode en 2 år3. Kommunestyret vedtar eventuelt andre vilkår for salg av bygg.4. Dersom søkeren ikke aksepterer kommunens vilkår, legges bygget ut på salg.»

I møtet blei det lagt fram to tilleggsforslag som blei vedtatt, nemlig et at inntektene fra salget skulle legges inn i et fond til bruk i primærnæringer (fra SV) og et at maskiner og utstyr kunne selges separat om kjøper ikke hadde interesse av utstyret (fra Ap).

Både saksframlegg og vedtak var unntatt offentlighet med utgangspunkt i Forvaltningsloven § 13 1. og 2. ledd.

«1. noens personlige forhold2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av- konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.»

Saksframlegget og saksbehandlingen gikk derfor for lukkete dører selv om det verken i saksframlegg eller saksbehandlingen framkom en eneste opplysning som kunne tendere mot lovens nevnte punkter. Enda mer overraskende var det å se at også vedtaket blei holdt unna offentligheten. Vedtaket fulgte ikke med saksprotokollen fra kommunestyremøtet.

Hvilken interesse hadde politisk og administrativ ledelse av å holde vedtaket unna offentligheten? Skal ikke alle kommunestyrevedtak være offentlig? Hvilken hjemmel er brukt?

Da eier av selskapet Laslettind eiendom kun var villig til å betale kr. 100 000 kr for industribygget, omtrent bare halvparten av hva kommunen får inn i årlige leieinntekter, blei bygget lagt ut for salg. I etterkant kom det inn 3 bud der det høyeste på 1, 8 million var fra et lokalt firma med lange tradisjoner og god økonomi. Det andre budet kom også fra lokale krefter, dog uten meriterte erfaringer innen næringsvirksomhet. Siste og laveste bud kom fra eier av selskapet Laslettind eiendom som skal leie ut bygget, - til seg selv.

Så kommer en tilbake til spørsmålet om hvorfor denne saken er unntatt offentlighet. At kommunen vil selge et bygg for å få inn næringsaktører er jo i seg selv et gode. Å selge til en annen utleier som i tillegg har det laveste budet virker mildt sagt underlig, og i alle fall når en allerede har leieforhold som drifter bygget!

Enda mer spesielt blir det på bakgrunn av kommunestyrets vedtak punkt 3 fra juni, når administrasjonen skriver følgende i sitt framlegg til formannskapet den 14. desember 2021:

«Slik administrasjonen vurderer det, så er det Laslettind eiendom som har den beste forretningsplanen. De har en pris som er cirka 1 million lavere som høyeste tilbyder. Spørsmålet vil derfor være om forretningsplanen, tilsier salg til et så mye lavere tilbud.»

Administrasjonens begrunnelse er fundert på følgende løse antakelser: «Bygget er tiltenkt for produksjon og utleie av kontorer. Antallet arbeidsplasser som er signalisert er ikke ubetydelig. Behovet for tilflytting til kommunen vil derfor være sterkt til stede. Tilflytting vil gi økte økonomiske overføringer, samtidig som lokalsamfunnet kan bli styrket. Flere barn i barnehager og skole, det kan også komme tilflyttere med annen yrkeskompetanse, som vi trenger i kommunen, for eksempel innenfor helse. Økte muligheter for frivilligheten og boligutvikling, kan også nevnes.»

Dersom noen ønsket å legge inn slike føringer ved salg, skulle saken selvsagt først blitt forelagt kommunestyret slik det framgår av punkt 3 i vedtaket. Administrasjonen har ikke fått hjemmel til å fravike kommunestyrets vedtak. Så vidt meg bekjent inneholder heller ikke salgsannonsen slike vilkår. Verken kommunestyrets vedtak eller annonse sier noe om «best forretningsplan»!

Kommunedirektøren skal slavisk forholde seg til de lovlige vedtak som fattes. Det er ikke kommunedirektøren, men kun kommunestyret som kan endre vilkårene. Saken er uheldig for kommunedirektøren, men symptomatisk for forvaltinga under den nåværende politiske ledelse i Kvænangen.

Slik saken framstår nå, blir det spekulasjoner rundt administrasjonens uavhengighet i forhold til politisk ledelse. Etter som den som nå favoriseres av administrasjonen, også er en del av det politiske flertall, blir saken enda mer tvilsom. Vi kan som kommune ikke tillate at våre innbyggere med god grunn begynner å sette spørsmålstegn med partiskhet og forvaltning utenom vedtak, lov og regelverk.

Her må både kommunedirektør og ordfører ta grep og rydde opp. Kommunedirektøren bør offentliggjøre vedtaket fra 23. juni og alle øvrige saksframlegg rundt salg av industribygget. Dersom sakspapirene inneholder opplysninger som omfattes av forvaltningsloven § 13, må disse sladdes. Ordfører må påse at dette gjøres og at alle opplysninger rundt saksbehandling og prosess gjøres kjent for alle politiske folkevalgte, - og gjerne for også for allmennheten.