I juni kom de en rapport med forslag til nye nordiske kostholdsråd. Den har ført til debatt og har høstet kritikk også fra forskere. For meg handler det ikke om man er for eller imot kjøtt, men om tilgang på mat i det hele tatt. Dette handler om ren norsk mat, på norske ressurser.

Det er helt klart at norsk matproduksjon er viktig for norsk beredskap. Da må vi ta i bruk de ressursene vi har tilgjengelig. Det innebærer å produsere mer frukt og grønt enn i dag, noe som er en del av årets jordbruksavtale. Men det innebærer ikke minst å bruke all den matjorda og beiteområdene vi har. Og mye av den kan for det meste bare brukes til grasproduksjon. Da trenger vi ku og sau for å omdanne graset til kjøtt og melk, som vi kan spise.

Det norske jordbruket må produsere mer korn, frukt og grønt. Men hverken klima eller topografi i Nord-Norge, fjellregionene på Østlandet eller store deler av Vestlandet er egnet til det. Skal vi basere det norske kostholdet på matvarer vi ikke kan produsere selv, vil det føre til økt import og selvforsyningsgraden går ned. Det er et stort skritt i gal retning. Matberedskap og selvforsyning er fundamentalt. Skal man følge de nordiske kostholdsrådene vil det redusere matproduksjonen og selvforsyningsgraden. Det gjør oss sårbare!

Rent helsemessig er det bekymringsverdig at rapporten om nye kostholdsråd ikke peker på det som forskere ser på som elefanten i rommet, ultraprosessert mat. I tillegg til å ikke ta for seg problemstillingen med prosessert mat, stiller jeg meg svært undrende til måten bærekraft og klima har spilt en rolle for rådene. Bærekraftaspektet i kostrådene har høstet kritikk for å være vitenskapelig mangelfulle, med mangelfull metodikk, data- og kildegrunnlag. Det er i hovedsak klimagassutslipp som ligger til grunn for hva som er bærekraftig og ikke. Det ses ikke på helheten i bærekraft som andre miljømessige sider ved produksjon, transport, innpakning og matsvinn. Ei heller økonomisk eller sosial bærekraft. Og når det først er klimagassutslipp som er hovedfokuset, brukes ikke nordiske eller norske tall, men globale tall som ligger høyt over FNs globale tall for utslipp på matproduksjon. Norge ligger da allerede vesentlig lavere enn de globale tallene til FN.

Jeg mener det ikke henger på greip når rapporten sier at grunnen til at vi ikke skal spise kjøtt er fordi det brukes mye sprøytemidler i produksjonen og den ødelegger naturen. For sannheten i norsk landbruk er at det ikke brukes sprøytemidler i grasproduksjon og trusselen mot norsk natur og biologisk mangfold er opphør av beiting. Rundt 685 arter påvirkes negativt av gjengroing på grunn av opphøring eller redusert beite og slått. 24 % av alle de rødlistede artene er knyttet til kulturmark.

For oss i Senterpartiet er det ikke aktuelt å legge ned en stor del av den matproduksjonen som holder liv i oss. Vi vil derimot styrke landbruket i hele landet for å sikre oss mat i fremtiden. Det kan vi gjøre samtidig som vi gjør en nødvendig innsats for bærekraft og klima.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no