Klimaet på jordkloden er i endring. Temperaturen stiger, og konsekvensene av den globale oppvarmingen blir stadig mer synlig. I 2022 var det stor flom i Kåfjordelva og i 2023 opplevde Østlandet et styrtregn som førte til store skader på bygninger og infrastruktur. Vi opplever stadig oftere ekstremvær i form av vind, rasfare, flom og tørke. I Tromsø satte vi ny rekord i antall soldager i juli, mens sist uke bød på en vinterstorm meteorologene knapt har sett maken til. Været er i endring, og det haster med å snu utviklingen.
Det viktigste tiltaket klimaforskerne peker på for å redusere den globale oppvarmingen er å redusere utslipp av CO₂ fra fossile energikilder. Norske myndigheter har satt som mål at CO₂-utslippene skal reduseres med 55 prosent innen 2030. For å nå dette målet må bedriftene våre gjennomføre en storstilt omstilling, hvor bruken av fossil energi erstattes med fornybar kraft.
Kravet om grønn omstilling har ført til at etterspørselen etter strøm er mangedoblet. Det vil igjen bidra til at det kraftoverskuddet som har gitt oss rimelig strøm gjennom flere tiår blir borte. For å sikre nok kraft til omstilling og fremtidig næringsutvikling, må vi bli flinkere til å spare på den strømmen vi bruker, men dette er langt fra nok. I tillegg må det bygges ut mer kraftproduksjon og mer kraftnett.
Det økte kraftbehovet i Norge vil i hovedsak bli dekket gjennom mer vindkraft på land. Vi i Troms Kraft ønsker å utrede om det er mulig å etablere vindkraft i Karlsøy, Balsfjord, Kvænangen og Nordreisa kommuner. Om vi får tillatelse til å bygge ut vindkraft i disse kommunene vil dette være et betydelig bidrag for å dekke kraftbehovet til folk og næringsliv i vårt fylke.
Når vi får mer vindkraft inn i kraftsystemet blir vannkraften enda viktigere enn den er i dag. På dager hvor vinden blåser kan vi redusere produksjonen i vannkraftverkene og spare på vannet. Men når vinden stilner må vannkraftverkene sikre at vi har nok strøm til folk og næringsliv – inntil vinden begynner å blåse igjen. I praksis innebærer dette at vi må styrke effekten og fleksibiliteten til vannkraftverkene, slik at de leverer mer strøm når de er i drift. I tillegg må vi utnytte de etablerte vannmagasinene så godt som mulig.
Troms Kraft har kartlagt hva vi kan gjøre for å øke kraftproduksjonen i de vannkraftverkene vi har i Troms fylke. Denne kartleggingen viser bl.a. at det er mulig å øke kraftproduksjonen dersom vi kan tilføre mer vann til magasinet i Guolášjávri i Kåfjord kommune.
Vi ønsker å vurdere konsekvensene av å lede vannet fra to mindre elver inn i Guolášjávri. En av elvene vi har kartlagt er Bižusjohka. Denne elven har sitt utspring ved Ráisduottarháldi og følger vannskillet sør-vestover, før den renner inn i Finland. Med begrenset anleggsarbeid ved vannskillet kan vi endre løpet til Bžusjohka slik at den ledes inn i Guolášjávri.
Den andre elven vi ønsker å vurdere er Huortnášjohka, som har sitt utspring innenfor landskapsvernområdet ved Ráisduottarháldi i Nordreisa kommune. Huortnášjohka er et av flere delfelt som gir vann til Buntaelva. Huortnášjohka renner mot nord inn i Kåfjord kommune, helt inn mot demningen i Guolas, før den svinger mot øst og renner ned i Reisadalen. Det er mulig å lede deler av vannet fra Huortnášjohka inn i Guolášjávri med en kort nedgravd rørgate. Dette vil gi et viktig bidrag til kraftproduksjonen i Guolas kraftverk, men det vil samtidig redusere vannføring ned Buntadalen.
Å lede vann fra Bižusjohka og Huortnášjohka inn i Guolášjávri vil øke vanntilførselen i magasinet med om lag 10 prosent, og øke kraftproduksjonen med inntil 30 GWh per år. Den økte kraftproduksjonen er ikke stor sammenlignet med et nytt vindkraftverk, men dette er kraftproduksjon som kan leveres akkurat når den behøves. Det får stor verdi i fremtidens kraftsystem.
Mange av de uregulerte vassdragene vi har i Troms fylke er i dag underlagt ulike vernebestemmelser. Dette gjelder også de vassdragene vi har kartlagt i Kåfjord og Nordreisa. Huortnášjohka er underlagt landskapsvern, vassdragsvern og vern knyttet til lakseførende vassdrag i Reisadalen. Bižusjohka renner inn i Finland i et område som også har vernestatus.
Det er gode grunner til at disse elvene er underlagt naturvern. Vi mener likevel at det er nødvendig å se disse vernebestemmelsene opp mot behovet for økt kraftproduksjon og de inngrepene overføring av vann til Guolášjávri representerer. Etter vår vurdering viser begge disse prosjektene at det kan være mulig å styrke den regulerte vannkraften med begrensende konsekvenser for natur, miljø og brukene av området. Vi mener derfor at tiden er moden for å vurdere mulige justeringer av vernebestemmelsene.
Troms Kraft har hatt innledende møter med Kåfjord og Nordreisa kommuner. Det er også gjort avtale om å orientere kommunestyrene. Troms Kraft vil videre invitere innbyggere og berørte interessegrupper til møte for å dele informasjon og svare på spørsmål. Det vil bli invitert til disse møtene så snart kommunestyrene er orientert.
Å benytte vann fra vernede vassdrag til å øke kraftproduksjonen krever grundige konsekvensvurderinger. I dette arbeidet ønsker vi tett dialog med kommunene, reindrifta og de innbyggerne som blir berørt av tiltakene. Det sikrer at vi har et godt kunnskapsgrunnlag før en beslutning om å endre på vernebestemmelsene og evt. åpne for økt kraftproduksjon fattes.
Overføringen av Bižusjohka og Huortnášjohka vil i liten grad påvirke faren for flom i Kåfjordelva. Dersom magasinet og kraftverket skulle driftes på nøyaktig samme måte som i dag, uten å hensynta det ekstra tilsiget, vil det kunne bli overløp fra Guolášjávri noe tidligere enn med dagens nedbørsfelt. Troms Kraft vil imidlertid ta hensyn til det ekstra tilsiget gjennom planlagt styrking og drift av magasinet, med målsetting om at flomrisikoen i Kåfjordelva fortsatt skal være liten.
Framtidens kraftsystem vil bestå av mer vindkraft, kombinert med vannkraftverk som sikrer balanse i kraftproduksjonen og nok strøm til folk og næringsliv i Troms fylke. For å lykkes med denne omstillingen er det behov for å vurdere om vi kan gjøre inngrep i natur som mange har et nært forhold til. Slike inngrep må gjøres så skånsomt at det medfører akseptable konsekvenser for natur, miljø, reindrift og øvrige brukere. Om vi kan gjennomføre tiltak som gir oss økt vannkraftproduksjon i Troms skal det arbeidet vi har gått i gang med gi oss svar på.
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no