Prosjekt Nord-Norge-Banen (NNB) nå?

Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025-2036, stortingsmelding nr 14, ble fremlagt av regjeringen 22.3.24. Meldingen er oversendt Stortinget der den behandles av transport -og kommunikasjonskomiteen. De har allerede 11 og 12.4.24 hatt høringer om meldingen, og har også åpnet for skriftlige høringer med frist 24.4.24. Her er det bare å «kaste seg på» med gode argument. Normalt skulle den kunne bli fremlagt for Stortinget til sluttbehandling før det tar sommerferie. Det kan hende at denne behandlingen drøyer til over sommeren.

Omtale av NNB i NTP-en

I den fylkesvise oversikten i NTP-en er NNB omtalt på sidene 27/28 og 57 (med like tekster begge steder). Konseptvalgutredningn (KVU-en) for NNB ble fremlagt i slutten av september 2023, datert 22.9.23. Fra oversikten i NTP-en omtales:

«Det henvises til den nylig gjennomførte KVU-en om NNB på strekningen Fauske-Narvik-Tromsø med mulig sidespor til Harstad. KVU-ens anbefaling var å utvikle Nordlandsbanen med signalsystem og delelektrifisering og noen dobbeltspor/kryssingsspor på Malmbanen/Ofotbanen (strekningen riksgrensen-Narvik er 42 km). Den første eksterne kvalitetssikringen (KS1) av KVU-en pågår og skal være ferdig innen uke 37 i 2024, dvs senest 13.9.24. Deretter tar regjeringen stilling til konseptvalg og eventuell videre planlegging av NNB.»

Under jernbane/mindre investeringstiltak på side 35 i oversikten omtales «at det kan være aktuelt å øke kapasiteten for malmtransporten og persontrafikken på Ofotbanen. Viktige tiltak er å bygge nye kryssingsspor på Søsterbekk, Katterat og Horisontalen, samt øke aksellasten fra 31 til 32,5 tonn.»

I KVU-en for NNB fra september 2023 var det foreslått et alternativ omtalt som A1 (= Bedre baner i nord). Det omfattet bedring av eksisterende baner uten noen nybygging. Kapasitetsøkningen på Ofotbanen var satt opp med en kostnadsramme på 1.947 milliarder kr. Dette er også omtalt som «et mulig første byggetrinn» på NNB. Ingen av strekningene Fauske-Narvik-Tromsø og Bjerkvik-Harstad var anbefalt i KVU-en fra september -23.

En provoserende regjering

Forslaget i NTP-en var mao. en gjentakelse av KVU-en fra september -23, og i realiteten «tommelen ned « for NNB. Det er ganske provoserende at regjeringen, basert på «faglige innspill» fra sektororgan, neglisjerer minst to Stortingsvedtak om NNB. Den 20.4.2021» ba Stortinget regjeringen om å setje i gang arbeidet med å realisere NNB» (med 56 mot 30 stemmer; H, V og KrF stemte mot). Ved behandlingen av revidert statsbudsjett for 2022 vedtok Stortinget «å be regjeringen sikre en fullverdig KVU for NNB, som skal bli en del av grunnlaget for neste NTP.»

Den eneste minste unnskyldning kan være om NTP-en nå utsettes i Stortinget i påvente av KS1 utredningen, se ovenfor, og av Stortinget legges inn i endelig NTP. Men da er det Stortinget som har satt saken på plass.

Troms Senterparti har på sitt årsmøte nylig gått inn for bygging av NNB, og Troms Ap er også skuffet over regjeringen, som ikke har noe å by på om NNB.

Forsvarets langtidsplan

Regjeringens forslag til langtidsplan for perioden 2025-2036 ble fremlagt 5.4.2024. Her er det stor satsing, også i nord. Planen sluttbehandles på Stortinget. Opptrappingen er en følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen og det forhold at Norge og Europa i større grad må stole på egne ressurser i framtiden. USA representerer nå en usikkerhet, særlig om Trump velges høsten -24. Med Sverige og Finland i NATO, ligger det til rette for sterkere integrering av de tre lands forsvar, og samlet vesentlig styrking, også i nord og nordøst av Skandinavia.

I forslaget til langtidsplan er det blant annet lagt opp til styrking av brigaden i Nord-Norge (Indre Troms) og etablering av en brigade i Finnmark, i hovedsak Lakselv/Porsanger.

NNB vil være en bærebjelke i forsvaret av vår landsdel. Begge brigadene vil være avhengig av etablering av NNB, i hvert fall helt opp til Lakselv.

På NRK nett 6.4.24 hevder Jens Stoltenberg at Sverige må investere mer i infrastruktur som veier og jernbane for å nå opp til NATOs krav til transport mellom øst og vest. Vi vet jo at svenskene allerede har brukt og fortsatt skal bruke betydelige midler på jernbane i nord. Stoltenberg kan umulig være uvitende om at situasjonen i Nord-Norge er betydelig verre enn i Sverige. Hans krav må derfor i enda større grad gjelde for Nord-Norge.

Første etappe av NNB?

Sikkerhetspolitisk må de to nordligste fylkene løses ut med jernbane først. Da bør NNB starte fra Bjørnfjell, gå mot Indre Troms og videre mot Nordkjosbotn med sidespor til Tromsø. Dette vil utløse Brigade Nord. Videre må NNB forlenges via Skibotn og mot Lakselv. Da utløser banen brigaden i Finnmark. Skibotn - Kolari gir tverrforbindelse til Finland. Det foreligger utredninger om denne forbindelsen. Det er også mulighet til å etablere dypvannskai i Skibotn.

De kostnadstall som er fremlagt i KVU-en om NNB er imøtegått av mange som urealistisk høye. Det kan virke som at tallene er ment for å «slå i hjel» prosjektet. Tallene bør gjennomgås og oppdateres av faglig og ikke minst uavhengig kompetanse.

Delfinansiering

Til egne lokale velgere i Hedmark og Østfold har henholdsvis finansminister og samferdselsminister sørget for å føre opp midler til dobbeltspor på deler av strekningen Gardermoen - Hamar og Råde - Fredrikstad i forslaget til NTP.

Disse dobbeltsporene er sikkert kjekke å ha, men har ingen relevans til den sikkerhetspolitiske situasjonen landet står i. Det er kritisk viktig å frigjøre midler til NNB og komme i gang snarest. »Dobbeltspormidlene», noen milliarder, flyttes til NNB til delfinansiering og igangsetting av første etappe av NNB.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no