Dette leserinnlegget er andre forsøket på å kommentere media-utspill i «legesaken» i Lyngen ved leserinnlegg i FiN. I mellomtiden er media-utspill «flyttet» til avisen Nordlys.
I en overskrift presentert i Nordlys 8/7-23 står det at 8 leger sier opp og skylder på 2 kollegaer og «hets» på sosiale medier.
Anklagene fra fire leger i artikkelen i Nordlys er angitt å være en del av oppsigelsesbrev til Lyngen kommune. Heller ikke kommunen har lagt fram dokumentasjon på at oppsigelsesbrevene er reelle(datert/underskrevet). Det har nå gått 6 uker uten at man har kunnet registrere oppsigelsene i kommunens postlister.
Anklager er publisert anonymt i avisen. Tilsvar er ikke mulig anonymt. Rådmannen har i en mail angitt at dersom legene ble navngitt, ville han klage til PFU.
I henhold til Vær varsom plakaten pkt. 3.1. skal det ikke være mulig å fremsette denne type påstander anonymt. Det virker derfor som om rådmannen vil beskytte noen på bekostning av andre. Når påstander publiseres anonymt og generalisert blir det umulig å forsvare seg mot og etter-prøve. Det spilles også på at flertallet har «rett» og alle er enige i de andres påstander.
Et annet vesentlig poeng i denne saken er at kommunen siste halvår ut fra oppdrag fra kommunestyret skulle lage like avtaler for alle fastlegene. Avtalene er definitivt ikke like når undertegnede skal betale kr. 360 000,- mer pr år for de samme kommunale tjenestene enn de to fastlegene som nå har sagt opp. En så stor prisforskjell på kommunale tjenester kan ikke anses å være i overenstemmelse med forvaltningslov eller konkurranselov (jf. at fastleger er næringsdrivende). Jeg har likevel undertegnet avtalen, hele tre ganger, ut fra at kommunen gjentatte ganger har bestridt avtalen. I henhold til advokat i Den norske legeforening har avtalen hele tiden vært gyldig. Det var først etter at advokaten tok direkte kontakt med kommunen at avtalen ble godtatt.
Vedrørende faktasjekk
Nordlys angir at det er 8 eller 9 leger som har sagt opp. Dette er totalt misvisende. Lyngen kommune har 4 fastleger og legevakt som dekkes av 3 ansatte leger som arbeider 2 uker og har 4 uker fri. Det er altså totalt 7 faste legestillinger/fastlegehjemler. Siste halvannet år har det vært 6-7 forskjellige vikarer som har dekket opp for fravær for alle fastlegene og også for legevaktsleger. Det finnes ingen faste vikarstillinger.
Vurdering av bakenforliggende forhold
Som lege i Lyngen i 25 år og tillitsvalgt omtrent like lenge kan jeg si at det aldri har vært en slik splid og uro som de to siste årene.
Utgangspunktet for uenigheten er en sak/diskusjon om prioritering og organisering i legetjenesten vinteren/våren-21. Kommuneoverlegen la opp til at legevaktsleger skulle være helt uten fastlegeliste og således bl.a. ikke lengre kunne avlaste fastleger på samme måten som tidligere. Dette ble senere gjennomført uten videre administrativ/politisk behandling. Legevaktlegenes pasientliste ble koblet til kommuneoverlegestillingen.
Pascoe/Haugstad foreslo en annen løsning som innebar en mindre fastlegeliste for legevaktslegene. Det er påfallende at varsel om oppsigelsen av kollega Pascoe kom få dager etter vårt saksinnspill om omorganiseringen.
Oppsigelsen var i flg. den norske legeforening usaklig og måtte trekkes tilbake. Undertegnede kan som tillitsvalgt og deltaker i forhandlingsmøtet med kommunen mai-21 i hovedtrekk bekrefte det Pascoe har angitt i sitt tilsvar. Kommuneoverlegen har altså selv fortalt at han ba andre om å fremskaffe «bevisene» som ble produsert i mars-21. Dette var samme måned som kommuneoverlegen i en mail kom med kraftig, usaklig kritikk av flere ansatte som sa seg enig med en sykepleier som mente seg forbigått ved en ansettelse. Sykepleieren vant siden fram i en rettssak i januar-22.
Januar-22 kom et «arbeidsmiljøvarsel» fra kommuneoverlegen og noen av legevaktslegene mot kollega Pascoe. Anklagene her gjaldt også «trakassering» og «bruk av sosiale medier». Den påfølgende granskingen ved advokat tilkjente ikke Pascoe skyld, men viste bare til «sammensatte årsaker» for et belastet arbeidsmiljø. Et løsningsforslag om kontakt med Arbeidstilsynet er forøvrig avvist.
Dr. Pascoe og undertegnede skrev en kronikk i Dagens medisin 5/12-22 om fastlegekrisen og bruk av Nordsjøturnus. Både kommuneoverlegen og legevaktslegene uttrykte misnøye med denne artikkelen. Undertegnede har i 2022 stilt spørsmål om et legevaktstilskudd på 1,5 mill også kunne brukes til å styrke fastlegetjenesten siden kommunen allerede har en etablert, robust legevaktsordning med Nordsjøturnus. Dette ut fra at bakenforliggende hensikt med tilskuddet var avlastning av fastleger.
Er det slik at hele saken dreier seg om at saklig diskusjon og spørsmål ikke tolereres?
I kommuneoverlegens korte lederperiode er kollega Pascoe hindret i å delta i fastlegenes samarbeidsutvalg. Mindretallsuttalelser i samarbeidsutvalg er også forsøkt tilsidesatt.
Det er forøvrig påfallende at anklager nå rettes ca. 9 mnd. etter at kollega Pascoe sist har vært tilstede på jobb pga. sykemelding og 2 mnd. etter at jeg selv har reist på ferie/permisjon.
Det kommer ikke fram i media at legekollegaene kan ha andre motiver for å slutte i sine stillinger. Kommuneoverlegen har fått ny stilling i Senja. En legevaktslege har siden januar -23 arbeidet i en annen kommune. En annen har hatt permisjon fra sin stilling i over 2,5 år og har annen stilling i Tromsø. Den tredje legevaktslegen har fortalt om utdanningsløp relatert til annet yrke. To legevaktsleger har forøvrig i 2019 i Utposten og Tidsskriftet Dnlf. uttrykt stor tilfredshet med arbeidet i Lyngen.
Det er også bemerkelsesverdig at en fastlege i oppsigelsesbrevet framhever stor trivsel med legearbeidet i Lyngen og likevel sier opp.
Hva saken nå dreier seg om
Kommunen har lagt til grunn en “særavtale» som er krevd signert og som skal løse uenigheter. Denne særavtalen innebærer en forpliktelse til dialog og at uenighet skal holdes internt. Hvorfor får ikke media-utspill med anklager mot kollegaer konsekvenser når dette åpenbart må være et brudd på særavtalen? Det er også underlig at denne særavtalen knyttes opp til en usaklig begrunnet og svært ulike økonomiske leieforhold for kommunale tjenester for de enkelte fastlegene.
Hva som er Holtermann-Eriksens agenda kommer klart til uttrykk i utspill i Nordlys 31/7-23:
«Rent konkret vil det utfordre kommunen til enten å forhandle to fastleger ut av sine stillinger, eller si dem opp.» Han ønsker altså ikke dialog eller forsoning.
Her tillates avtroppende kommuneoverlege som en helt sentral del av konflikten å «saksbehandle» på forhånd i media. Kommuneoverlegen synes tydeligvis ikke at det er et problem at rundt halvparten av Lyngens befolkning mister sine 2 fastleger ved den løsningen han promoterer.
Helt sentralt i denne saken er at kommunestyret har vedtatt at legetjenesten skal granskes ved en forvaltningsrevisjon (KomRevNord), dvs. den angitte oppsigelsen, flere ansettelsessaker (herunder ansettelse av kommuneoverlege), avtaletildeling, avtaleforhold mellom kommunen og leger, samt bruk av statlige tilskudd og økonomiske forhold. De sakene som er nevnt her er nettopp det legene er uenige om.
Granskningen vil avklare om det kan foreligge en grunnleggende forvaltningsvikt/ledelsesvikt, i verste fall kameraderi, vedrørende legetjenesten.
Derfor er spørsmålet hvorfor kommunestyret ikke avventer rapporten fra KomRevNord som forvaltningsorganet selv har bestilt.
Er saken i henhold til kommune- og forvaltningslov forsvarlig utredet og så godt opplyst/dokumentert som mulig? Er det rett av en offentlig forvaltning å gi etter for denne typen press som kommuneoverlegen formidler i Nordlys når han sier at legene som har sagt opp ikke vil trekke sine oppsigelser dersom ikke hans «løsning» blir vedtatt? Kommuneoverlegen som del av konflikten oppfattes som inhabil. Kan rådmannen avgjøre saken så lenge forvaltningen er under granskning? Kan rådmannen ut fra det ovennevnte oppfattes som nøytral? Vil alle kommunestyrerepresentanter være habile og er det egentlig «deres bord»? Hvorfor lukkes nå dørene i kommunestyret for offentligheten i en sak som allerede utspiller seg i full offentlighet?
Ordfører har uttalt at «alle steiner skal snus» i denne saken. Skal nå avgjørelsen treffes før en eneste stein er snudd? Hvorfor ble ikke ledige legestillinger umiddelbart lyst ut siden ordfører har varslet en «ren katastrofe i oktober»?
Det er merkverdig at mange ledige legestillinger ikke lyses ut. Leger som reelt har sagt opp kan selvfølgelig søke på nytt dersom de ombestemmer seg. Legene som angivelig har sagt opp har hatt uvanlig gode betingelser. Dersom stillingene lyses ut med de samme betingelsene er det gode muligheter for å få mange søkere. De to fastlegene som skal ha sagt opp (kommuneoverlegen er en av dem) har hatt leieutgifter på en liten brøkdel av reelle kostnader/tilskudd og avlastning ved ALIS-lege. Legevakts-stillinger i Nordsjøturnus er attraktive. Ved siste utlysning var det 17 søkere. Ved siste utlysning i 2021 av kommuneoverlegestillingen var det 3 søkere, herav 2 søkere bosatt i Lyngen. Forøvrig innkaller kommuneoverlegen nå i slutten av august samtlige leger til møte om planlegging av videre drift som om ingen leger skal slutte.
Undertegnede har pga. varslet krise meldt meg til tjeneste 2 uker før utløpet av min permisjon (fra 18/9), men har fått vite at bemanningen er «fulltallig».
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no