Jernalderen

Det kan dokumenteres at det har bodd et arbeidende folk i Kvænangen i lang tid. Først steinalderfolk, så samer, og tilsist kvener og etnisk norske.

Gøril Nilsen skriver (Ottar 2/2017, s.11-26): ”Langs ytterkysten av Nord-Troms og Finnmark ble det i perioden Kristi fødsel til 1200-tallet laget store mengder sel- og hvalolje i en type grop i bakken som arkeologene kaller hellegrop”. Slike groper er funnet i Nord-Troms – også i Kvænangen.

Jernalderens kokegroper er datert ved hjelp av C-14. Ett eksempel er fra Vapsgedden på Spildra. Der er bunnen av en grop C-14 datert i en periode fra Kristi fødsel til 200-tallet, mens gropens topp viste at den var i bruk på 1000 – 1200 – tallet. Den synes å ha vært i bruk gjennom nesten tusen år.

I disse gropene må det ha blitt produsert betydelige mengder olje av marine pattedyr. Det antas at denne kokte oljen kan ha blitt brukt til belysning, impregnering eller som næringsmiddel.

Les også: Staten ved Statskog forsøker å tilrøve seg eiendommer også i Kvænangsbotten

Finnmark

Det gamle Finnmark omfattet foruten det nåværende Finnmark også det samiske bosetningsområde i fjelltraktene mellom Troms og Trøndelag, i finsk og svensk Lappland og på Kolahalvøya i Russland (Aschehoug, bind 6/1969, s.398-401). I siste halvdel av 800-tallet gikk nordgrensen for norsk bosetning i Troms. Nordenfor bodde lapper (svenske reindriftssamer) og finner (sjøsamer). Da var det tale om finnkaup = handel og finnferd = reise. Finnskatten kaltes i middelalderen den skatt finnene måtte betale først til stormennene i Hålogaland, og etter rikssamlingen til de norske kongene. Skatten besto av skinnvarer, fjær, sel og hvalrosshud.

Under Danmark-Norge

På 1600-tallet styrte Christian IV (1577-1648) over Danmark-Norge. Kalmarkrigen 1611-1613 sikret Finnmark for Norge. Sorenskriver Spilling skriver i 1919 (Bilag til Norsk Retstidende no.4-6, s.1,2 og 82): ”Finmarken, det gamle skatteland uten fastboende jordbrukende indvaanere, er som bekjent tat i uindskrænket besiddelse og kolonisert av selve kronen. Landet laa jo ”herreløst”, gjennemstreifet av nomader”. Samene kunne jo ikke dansk, og kunne heller ikke hevde sine rettigheter.

”Før 1775 var staten eier av al jord og grund med tilbehør, selvfølgelig ogsaa skog.     Fra 1775 til 1863 overdrog staten gratis grund til privat eiendom, men beholdt eiendomsretten til skogen saavel paa disse grundstykker som paa dens egen eiendomsgrund. Herfra vites ingen undtagelse”. Denne overdragelsen gjaldt så lenge mannen og kona levde, da gikk alt – eventuelt oppdyrket jord og hus, tilbake til staten.

Skogprotokoller fra 1834 viser at staten tok betaling for ”nedfalden ved, gjærdeved, orestokker, baandstaker, gjerdestaur, hjællæser, topper hjellerær og lign. Som før oplyst om tiden 1862-63”. Dette i tillegg til furustammer og løvskog. ”Loven av 22. juni 1863 bestemte at statens jord i Finmarkens landdistrikt herefter skulde avhændes ved salg, bestemte ogsaa at jorden skulde sælges med paastaaende skog”.

Sirkastakka

Ved rettsaken om denne eiendommen i februar 2017, tapte Statskog. Det virker som om Statskog ønsker seg tilbake til tidligere tider ved å anke dommen til lagmannsretten. Evelyn Eriksen har brukt mange penger på denne rettsaken, den nye vil koste enda mer. Mens det er skattebetalerne som bekoster utgiftene til Statskog.

Nord-Troms til Finnmark?

Det er i dag tale om en todeling av Nord-Norge. Det beste for Nord-Troms er at delingen blir: Finnmark utvides til den gamle grense Lyngenfjorden. Resten av Troms forenes med Nordland.

I så fall vil Nord-Troms komme under FeFo/Finnmarkseiendommen, og Statskog ville være ute av bildet, også i Kvænangen.