Elaphostrongylus Rangiferi
Ole Anton Teigen har via sin FB konto i flere år poengtert utfordringene med å ha reinsdyr på sine beite- og slåtteområder av flere årsaker. I en sårbar vekstperiode er det overhodet ingen fordel at de nevnte områder tråkkes ned, det går utover vekst og kvalitet og man risikerer 20-30 prosent kvalitetsforringelse og ditto reduksjon i vekst avhengig av beiteintensitet på nevnte rein.
I tillegg har han nevnt denne parasitten, og undertegnede kan bekrefte at den er et problem i småfenæringen, først og fremst for geit, men også for sau.
I min praksis har jeg ofte sett denne type sykdom som parasitten kan forårsake på mine pasienter. Reinens hjernemark, eller Elaphostrongylus rangiferi på latin, gir symptomer på lammelse etter at den angriper hjerne og sentralnervesystemet.
Hovedvert er reinen, mellomverten er diverse snegler. Men på beite tas parasitten opp av småfe og kan avhengig av konsentrasjon på beite etter hvert forårsake store skader på både rein og småfe. Inkubasjonstiden er lang, 4 - 4,5 måneder, så når skaden oppstår er ikke hovedverten lenger tilstede. Tenkte dette var en nyttig opplysning å få for allmennheten slik at man har en større forståelse for hvorfor disse utfordringene tas opp.
Jeg har full forståelse for bøndenes bekymring. FB er selvfølgelig ikke stedet man tar opp eller løser slike utfordringer, det har den siste tiden vist. Jeg tror det er viktig å fortsett dialogen mellom de forskjellige beitebrukerne i god gammel dags før-coronastil, face to face.
Utfordringen er at utmarksgjerdene ligger nede. Dette er grunneiers problem, men så lenge denne står alene om å løse problemet vil lite skje. Alle impliserte, beitenæringa på begge sider, kommune og fylket, ja sågar staten må på banen og finne løsninger.
Penger er en del av dette, men samtidig må alle erkjenne at de eier dette problemet, og sammen må man søke enighet. Og i en del områder fungerer samarbeidet godt og grunnforståelsen ligger i alle. Da må man skule ditover og spørre seg hva som gjør at andre får det til.
Som en digresjon sa en tidligere leder i Hurtigruten noen meget kloke ord for 15 år siden: uten en fungerende beitenæring kan vi legge ned Hurtigruten.
Jeg oppfordrer som sagt til videre dialog, ingen er tjent med harde fronter og usaklige debatter. Beitenæringen er ekstremt viktig for både å kunne livnære seg her oppe, brødfø en stadig voksende menneskehet, tilby turistene noe verdt å oppsøke samt opprettholde den unike bosetningen vi har her i nord og vest.
For det er plass til alle. God sameksistens og felles mål om optimal utnyttelse av våre naturgitte resurser gir de beste forutsetninger for et rikt kulturlandskap.
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no