Den siste tiden har det versert heftige diskusjoner på kommunens lokale nettavis, i sosiale media og sikkert i de mange hjem, om Storfjord kommunes vedtak om nedlegging av ungdomstrinnet på Skibotn skole fra og med høsten 2023. Sist uke var kommunestyret samlet, og en av sakene på sakslista var forskriftsendring av skolenes inntaksområder etter at det i mai 2022 ble vedtatt at ungdomstrinnet på Skibotn skole skulle nedlegges. Sammen med et knippe engasjerte ungdomsskoleelever fra Skibotn, foreldre og besteforeldre dro vi for å delta i kommunestyremøtet.
Etter den siste tids diskusjoner i media, og nok også blant kommunestyrets medlemmer fremmes det nå et forslag om at man på nåværende tidspunkt ikke endrer på inntakssonene for kommunen, og at man dermed vil bevare dagens skolestruktur slik den er; 2 skoler med tilbud om 1.-10. trinn. Det kommer blant annet innspill til kommunestyret med spørsmål om man har lagt nok vekt på barnekonvensjonens artikkel 3, nr. 1.
«Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn»
I vedtaket om nedleggelse av ungdomsskoletrinnet på Skibotn skole er det ikke en eneste gang nevnt at man gjør dette på bakgrunn av barnets beste, men på bakgrunn av fremtidige elevprognoser og kommunens økonomi.
Sitat vedtak: «[…] For at kommunen sett under ett skal kunne yte gode tjenester til alle, må skolene være dimensjonert ut fra elevtall. Kommunens økonomi tilsier også at vi må ha en felles ungdomsskole.»
Rasutsatt
Det poengteres at man i vedtaket fra mai 2022 ikke har hatt de faktiske tall på hva en slik sammenslåing vil koste kommunen. De eneste tall som er fremlagt for kommunestyret er en beregning på hva man kan spare på å kutte ned på lærerstillingene ved en slik nedleggelse. Det er ikke fremlagt noen tall på hva en slik overflytting av elevene vil koste, da det ikke er gjort noen økonomiske utredninger for hva en oppgradering av dagens skolebygg vil medføre.
Til forslaget som fremmes anbefales det at man starter sparing i et skolefond, slik at man på sikt vil kunne bygge en felles ungdomsskole for kommunens ungdommer som er tilpasset dagens normkrav og fagplaner. Det legges også vekt på at den skoleveien som deler av kommunens ungdom nå må legge ut på, grunnet dagens klimaendringer, stadig er blitt en mer rasutsatt strekning. Statens vegvesen fastslår at rasfaren vil øke i årene som kommer. Man ønsker derfor også å avvente en sammenslåing inntil en rassikring av veistrekningen er på plass.
Mistet tilbud
Jeg har lest gjennom alle høringsinnspill som var hentet inn av kommunestyret i forkant av avstemming om nedleggelse av ungdomstrinnet. Jeg ble imponert over arbeidet som var lagt ned av alle som har sendt inn høringsinnspill til kommunestyret; FAU, SU/ SMU, elevråd, utdanningsforbundets klubb ved Skibotn skole, kommunens ungdomsråd, bygdeutvalg og utredningsgruppe med rektorer fra begge berørte skoler, verneombud fra begge skolene, HTV for utdanningsforbundet og tidligere kommunalsjef for oppvekst.
Den samlede vurderingen fra alle innspill var at man på nåværende tidspunkt burde utsette en nedleggelse av ungdomstrinnet på Skibotn skole. Dette på bakgrunn av den stadig økende rasfaren, kommunens økonomi og spørsmål om hva en slik nedleggelse vil bety for samfunnsutviklinga i den delen av kommunen som mister sitt tilbud om et fullverdig grunnskole 1-10 trinn.
Gir ikke opp kampen om å beholde ungdomsskolen i bygda
Hva vil det bety for kommunen hvis man mister innbyggere som velger å flytte eller at man får mindre tilflytting av unge voksne og barnefamilier til kommunen? Det jeg er mindre imponert over er at flertallet av kommunestyret likevel i 2022 valgte å stemme for en nedleggelse av ungdomstrinnet på Skibotn skole. Dette stikk i strid med alle anbefalinger fra høringsinnspill som de selv har bedt om. Jeg ble rystet over at kommunens eget forvaltningsorgan valgte å overse Barnekonvensjonens artikkel 3. nr 1, samt gå imot kommunens egne elever, lærere, ungdomsråd og innbyggere, og stemme for nedleggelse.
La meg være klar, kommunestyret har ikke vedtatt en felles ungdomsskole i henhold til vedtaket, slik jeg ser det. De har fattet et vedtak, der de flytter tre klasser fra en 1-10. trinns skole til en annen 1-10. trinns skole. Jeg har vanskelig for å forstå hvordan et kommunestyre i en distriktskommune som Storfjord, som sier de ønsker tilflytting og bolyst, ikke egner å fatte vedtak som er i tråd med de anbefalinger som er gitt av kommunens egne innbyggere.
Vel, nok om tidligere vedtak.
Denne dagen var vi som sagt samlet for å overvære saken om en eventuell endring av kommunens inntakssoner. Jeg begynte å ane uråd om dagens utfall da en av kommunestyrets medlemmer ble mer opptatt av å telle hoder i dagens kommunestyremøte, enn å lytte til de faktiske innspill til saken. Jeg var likevel ikke forberedt på de innspill som kom etter.
Permanent basis
Jeg ble oppriktig lei meg på vegne av ungdommen som var stilt opp for å vise engasjement for saken når de må høre på argumentene de voksne kommer med for å unngå utsettelse av vedtaket fra 2022. Et av motargumentene dreide seg om at ungdommer og lærere på tvers av skoler har hatt hyggelige sammenkomster sammen, der også pizza ble servert.
Ønsker vi å lære neste generasjon at barnets beste, helse-miljø og sikkerhet samt ungdommenes egne stemmer ikke veier tyngre enn dette? Jeg tviler ikke på at elevene på begge skolene har det trivelig når de er sammen, at de bygger broer, vennskap og fellesskap. Jeg tviler ikke på at en eneste lærer eller elev ikke vil ta godt imot de elever som må flytte fra en skole til en annen.
Men det er vel ikke dette saken handler om? Det er snakk om at man på permanent basis skal legge ned et ungdomstrinn i en del av kommunen, og skysse ungdommen på en rasutsatt strekning for påståtte innsparinger i en sak der man ikke har gjort økonomiske utredninger. Et annet argument angår nettopp skredfaren fastsatt av statens vegvesen. Dette er vel ikke et problem? I følge en kommunestyrerepresentant har pandemien lært oss at hjemmeskole via teams har fungert veldig bra. Dette uten å ta hensyn til eksempelvis NOU 2022:5 eller utredninger gjort av regjeringen i etterkant av pandemien, som fastslår at barn og unges psykiske helse i stor grad har tatt skade av blant annet isolasjonen hjemmeundervisningen medførte.
Her skriver han brevet til samferdselsministeren: – Folk som pendler er redde
Ikke lært noe?
Jeg har selv i denne saken forsøkt å se framover for å se på hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser en slik nedleggelse vil ha for kommunen som helhet. Dette både med tanke på ønske om økt tilflytting, innbyggere som kan fylle stillinger innenfor helse- og eldreomsorg og barne- og ungdomsarbeid. Når så en tredje kommunestyrerepresentant stiller seg på talerstolen og påstår at skolebygget som skal romme 8.-10. trinn i Storfjord kommune «ikke behøver større oppgraderinger» basert på at det på 1970-tallet rommet langt flere elever, «at det er et stort solid bygg, at det er fine klasserom som har lyse vegger og høyt under taket, og at de eneste utbedringer som må gjøres er litt lett malingsarbeid.»
Da må jeg likevel se meg bakover og spørre; Har ikke kommunestyrerepresentanten lært noe av tidligere vedtak som er basert på like påstander om lettere oppussingsarbeid? Manglende utredninger av bygningsmasse og dens behov for utbedring har tidligere ført til store budsjettoverskridelser som har rammet hele kommunen i ettertid.
Ikke la oss gå i denne fella; at vi gjør det samme om og om igjen, men forventer å få et annet resultat.
Nytter å si ifra
La oss i denne saken heller gå en ny vei; få alle tall på bordet, vente til man har en sikker skolevei og spare i fond, slik at alle kommunens ungdommer kan få den ungdomsskolen som de fortjener. Kanskje er nettopp dette veien å gå for at kommunen skal få det de ønsker; økt tilflytting og bolyst.
Avslutningsvis vil jeg si, selv om saken har gitt meg søvnløse netter, høyt blodtrykk og dårlig matlyst, velger jeg å ta noe positivt med meg videre. Det viser seg at det nytter å si ifra, engasjere seg, og komme med nye og vel forankrede innspill hjemlet i loven. Under kommunestyremøtet denne dagen var det én stemme som ble endret, fra at man i utgangspunktet hadde stemt for en nedleggelse til at man denne dagen stemte imot. En annen ting denne dagen viste meg er at engasjementet for kommunen og distriktet lever i beste velgående, både blant ungdommen, foreldregenerasjonen og besteforeldregenerasjonen. Dette engasjementet vil jeg virkelig hylle! Jeg blir både rørt, glad og ekstremt stolt over å se at dette er en del av den kommunen jeg har valgt å flytte tilbake til.
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no