Nord Troms er et ressursrikt område og nå er det vinden på fjellene våre som er av nasjonal interesse. Kvænangsbotn er funnet å være det området i Troms som er best egnet for vindkraftproduksjon og Troms kraft ønsker i første byggetrinn et anlegg som skal produsere opp mot 1 Twh. Til sammenligning er årlig energiforbruk i Norge på i overkant av 140 Twh. Så anlegget vil ha en betydelig kapasitet også i nasjonal målestokk.

Alle våre aktiviteter medfører inngrep i naturen. Kvænangen SV anser vindkraft som et relativt godt og miljøvennlig tilskudd til elforsyninga, sett opp mot alternative energikilder som er realistiske med dagens teknologi.

Men også vindkraft har et negativt naturregnskap som ikke er uproblematisk. Det snakkes mye om grønn energi, men lite om den grønne energiens skitne «hale». Produksjon av «grønn» energi blir av samfunnsledere og media framstilt som nødvendig og mulig. Vi er liksom bare kommet litt sent i gang med produksjonen. Størrelsen på naturinngrepene som må gjøres for å fordele og produsere nok grønn energi til transport, privatforbruk og industri blir aldri nevnt, heller ikke konkret hva energien skal brukes til! Dagens plan for grønn omstilling legger opp til utstrakt nedbygging av natur. Dette har ingen positiv klimaeffekt og uten en konkret politisk uttalt prioritering av hva den nye energien skal brukes til, fremstår det hele som «sminking» av klimaregnskapet.

Vi kan ikke bygge oss ut av klimaendringene og mener at endring til en grønnere hverdag med mindre klimaavtrykk først og fremst krever omlegging til mindre forbruk av energi.

For å få til en reell omlegging til et «grønt» samfunn, må det gjøres radikale tiltak der vi peker på noen:

  • Målsettinger om vekst i privat og offentlig konsum og produksjon må skrinlegges. Til erstatning utformes nye mål om ressursbalanse, omfordeling og arbeid mot et mere likeverdig samfunn.

  • Elektrisitet må defineres som en marginal ressurs og som et nødvendig behov for alle mennesker. Prisfastsettingen må derfor legges inn under demokratisk kontroll og først og fremst relateres til produksjonspris og ønsket samfunnsutvikling - hvor tildeling av produksjonskraft til industri og privat forbruk må legges direkte inn under Stortingets kontroll.

  • Forbruk av elektrisk energi bør søkes løst nærmest mulig energikilden. Dette vil redusere effekttap av strøm og redusere behov for naturødeleggende linjebygging. Samfunnet må gjennomføre investeringer av grønn energi der behovet og effekten er størst. Eksempelvis bør sol- og vindkraftverk bygges der behovet foreligger.

  • Elektrifiseringstiltak og pålegg om elektrifisering må ikke gjøres uten at man har sikker tilgang på tilstrekkelig grønn energi. Kvænangen SV ønsker også at alle tiltak om bygging av vindkraftverk legges ut til folkeavstemming i berørte kommuner før tiltakene settes i verk. Dette gjelder også havvindparker.

Med andre ord er det mange avklaringer som skal gjøres før det i det hele tatt er aktuelt for Kvænangen SV å være med på en prosess som kan lede til nedbygging av mer natur i Kvænangen til kraftproduksjon. Til søknad om konsekvensanalyse av foreslåtte vindkraftpark i Kvænangen må vi først ha 3 forhold på plass før det kan tas til vurdering:

1. Eiendoms og bruksrettigheter i området må være kartlagt og avklart I det aktuelle området i Indre Kvænangen er rettsforholdene omtvistet og uavklarte. Samerettsutvalget II (2007) Peker på at en i Nordland og Troms bør få kartlagt og avklart retten til land og vann på lokalt plan. Sannhets og forsoningskommisjonen, som leverte sin rapport til Stortinget den 1. juni, anbefaler også en avklaring av rettsforholdene til land og vann som konfliktforebyggende tiltak i samiske og kvenske områder, og viser bl.a. konkret til omtvistede rettsforhold i Kvænangen. Sametinget, Norske kveners forbund, Kvænangen kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune har alle tidligere bedt myndighetene stoppe salg og irreversible tiltak på Statsgrunn i Kvænangen inntil eiendoms og bruks rettighetene til områdene er kartlagt og avklart.

2. Ny energilov må være vedtatt Dagens energilov gir kommunen mulighet til å hindre utbygging ved å nekte oppstart av konsekvensutredning, mens ny energilov som er under utarbeidelse vil gi kommuner mulighet til å stoppe utbygging på et senere tidspunkt i prosessen. Dette er viktig for å kunne fatte beslutningen lokalt på et kunnskapsbasert grunnlag.

3. Gjennomgående endring av nasjonal energipolitikk

Stortinget må gjennom en helhetlig gjennomgang av energipolitikken foreta endringer som sikrer lokalt og nasjonalt eierskap til kraft og gir en prioritering som sikrer lokal verdiskaping og en mer rettferdig og bærekraftig «grønn» omstilling av samfunnet som vi kan støtte opp om og bidra til.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no