Sitatet de foretakstillitsvalgte kronikkforfatterne bruker i overskriften på sin kronikk i flere nordnorske aviser den 12. mars, er ikke korrekt og trukket ut av sin sammenheng. Slik det brukes, kan leserne villedes til å tro at jeg setter spørsmålstegn ved om sykehusene leverer det befolkningen bør kunne forvente.

Det gjør jeg ikke. Det finnes det heller ingen grunn til. Her er nemlig kronikkforfatterne og jeg hjertens enige: Vi får til veldig mye i sykehusene i nord! Det helsetjenesten leverer av tjenester holder høy kvalitet som befolkningen nyter godt av.

Standarden på det som helsepersonell og ledere daglig utfører i tjeneste for pasientene, gjør meg som styreleder i Helse Nord mektig stolt. Høy klasse nasjonalt og internasjonalt Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er i 2024 rangert som et av verdens 200 beste sykehus, på plass 163. Tiden fra nødnummeret 113 er oppringt til ambulanse er på hendelsesstedet i grisgrendte strøk, var i 2022 kortere i Nordland enn i noe annet fylke, inkludert Oslo. Også Troms og Finnmark ligger svært godt an på Helsedirektoratets liste over responstider. I tettbygde strøk i alle tre fylker i nord kommer hjelpen raskere frem enn i Oslo by.

De prehospitale tjenestene er imponerende gode. Det må de være, med våre lange avstander, krevende geografi og røffe værforhold.

Nå er poenget i og for seg ikke å imponere. Poenget er å redde liv, begrense skade og sammen skape god helse. Og det får vi til i nord. Når helsemyndighetene måler kvaliteten på helsetjenestene, ser de blant annet på tall for overlevelse etter hjerneslag, hjerteinfarkt og sykehusinnleggelser grunnet ulykker, skader eller andre sykdommer. Resultatene ved sykehus i Nord-Norge er på linje med resten av landet på de fleste områder, og på noen områder bedre.

Sikre og videreutvikle

Det er disse styrkene og kvalitetene Helse Nord har satt seg fore å sikre og videreutvikle, slik at vi også i fremtiden kan ha gode og likeverdige tjenester i nord. Det skal ikke underslås at helsetjenesten sliter med mangel på fagfolk, lange ventelister, mange fristbrudd og dårlig økonomi. Det er derfor helt nødvendig med aktive tiltak og omstilling, i hovedsak fordi tilgangen på helsepersonell avtar samtidig som behovet for helsetjenester øker. Utfordringsbildet og forslag til løsninger på deler av utfordringene er beskrevet i Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord, som er på høring til 25. april.

Mener vi alvor med å sette pasientene først, må vi våge å se utfordringene i øynene. Kronikørene «oppfordrer derfor innstendig styret og administrasjonen i Helse Nord om å erkjenne de store rekrutteringsutfordringene helseforetakene står i». Det gjør vi i høyeste grad, både i høringsforslaget som er sendt ut og det daglige arbeidet. Jeg sender derfor denne gode oppfordringen tilbake: - Bruk muligheten høringen gir, send konkrete løsningsforslag og innspill som kan forbedre vårt beslutningsgrunnlag! Tjener pasientene

Jeg oppfatter at kronikkforfatterne mener det de betegner som «det gjentatte negative økonomifokuset» står i veien for god rekruttering, og at det også kommer i konflikt med oppdraget å behandle pasienter.

Det er mulig at det kan oppfattes som «negativt økonomifokus» når Helse Nord arbeider for å få kontroll på sykehusøkonomien. Hensynet til pasientene veier tyngst i vårt samfunnsoppdrag. God økonomi gir oss mulighet til å utvikle og styrke behandlingstilbudet og gjøre sykehusene til attraktive arbeidsplasser for dyktige fagfolk. Alle som ønsker pasientenes beste, bør derfor være opptatt av at det er orden i sykehusøkonomien.

Mister vi styringen, går det ut over pasientene. Det kan vi ikke tillate.

Politisk vedtatte rammer

Midlene sykehusene har til disposisjon, er bevilget av Stortinget. Vi er alle eiere av helsetjenesten, og budsjettrammene er bestemt av våre folkevalgte. Når Stortinget har vedtatt budsjettet, kan ikke sykehusene bruke mer penger enn de har fått tildelt. Vi er forpliktet til levere et forsvarlig pasienttilbud innen de rammene vi er gitt, uavhengig av om noen oppfatter dem som urealistiske.

Ikke alene 1. mars la helse- og omsorgsministeren frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Planen støtter sterkt opp under den tilnærmingen Helse Nord har valgt for å kunne ivareta forsvarlig pasientbehandling, og samtidig få økonomisk kontroll.

Planen bekrefter at utfordringene og omstillingsbehovet i nord innvarsler endringer som må gjøres også i andre deler av landet. I nord er vi tidlig ute i omstillingsarbeidet, men planen viser at vi på ingen måte er alene.

Framtidsrettet om samhandling

Planen bekrefter at tiltakene som Helse Nord foreslår i høringsnotatet er både relevante og fremtidsrettede. Et godt eksempel er tiltakene som er forslått for å få til en bedre samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten. Mangelfull samhandling kan gå ut over pasientene, for eksempel ved at de får opphold i sine behandlingsforløp med risiko for forverret helsetilstand.

For kommuner og sykehus fører dårlig samhandling til feil ressursbruk. Et eksempel er utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus etter at de egentlig kunne ha blitt utskrevet. I 2022 tilbrakte utskrivningsklare pasienter 11 376 døgn i sykehusene våre. Dette kan og bør de aktuelle kommunene og sykehusene i nord gjøre noe med, sammen!

Derfor foreslår Helse Nord flere tiltak, og ber i tillegg spesielt om konkrete forslag fra kommuner som vil være med på forsøk med geografisk samlokalisering og samordning av helse- og omsorgstjenesten med felles faglig og administrativ ledelse. Dette er også i tråd med Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Konstruktiv mobilisering Høringen som pågår nå er egentlig et dugnadsarbeid. Helse Nord skal sende helse- og omsorgsministeren forslag til omstillingstiltak i slutten av juni. Skal forslagene bli treffsikre og virkningsfulle, trenger vi en konstruktiv mobilisering av alle gode krefter.

I debatten rundt omstillingsarbeidet har det kommet mange innspill om hvordan utfordringene ikke bør løses. Det er viktig, men vi som sitter med ansvaret for helsetjenestene kan ikke nøye oss med det. Vi må, av hensyn til pasientene og helsetjenesten, finne de riktige løsningene.

Dyktige fagfolk, representanter fra kommuner, brukere og tillitsvalgte har bidratt i å ta frem forslagene vi har sendt på høring, men vi tror likevel de kan forbedres ved at hele landsdelen involveres. Alle løsningsorienterte forslag og innspill vil derfor være av stor verdi og bli tatt imot med stor takk.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no