Det første man lærer når man trår inn døra på Fiskerihøgskolen er fiskeripolitikk, ressursutnyttelse og hvordan bestandsutviklingen henger sammen med alt. Hvordan fiskeriressursene har båret nasjonen frem til olja og forbi, og indirekte hvordan politiske valg har gitt bort alt dette til private kapitalister. Akkurat det siste er fri tolkning av kunnskapen som ble formidlet.

Noen år i oppdrettsnæringen har også forsterket min forståelse av hvor sentral grundig forvaltning og et godt gjennomtenkt lovverk er, i møte med en raskt voksende, arealkrevende næring. Hvordan en næring med internasjonale eiere og interesser faktisk kan bli en styrke og et gode for små lokalsamfunn i Norges langstrakte land. Men også hvordan rettighetene til ressursene for evig tid tilhører andre enn det norske folk.

Og jeg priser meg lykkelig over at flertallet av dagens politikere knapt nok var påtenkt da olja ble oppdaget! I så fall hadde vel Norge i beste fall vært en svensk koloni i dag.

Utviklingen av vindkraft er helt legitim å sammenligne med lakseoppdrett. Begge er kapital- og arealkrevende næringer med sterke private og internasjonale interesser. Begge næringer er samfunnskritiske; den ene produserer mat til en raskt økende befolkning, den andre strøm til en verden ute av stand til å redusere forbruket sitt.

Ingen ordfører kan stå på riksdekkende TV og svare «vet ikke» dersom spørsmålet er «hvem eier oppdrettsanlegget i fjorden din?».

Ingen lakseoppdretter kan produsere et kilo fisk uten gyldig konsesjon, uten å risikere foretaksstraff.

Ingen lakseoppdretter kan flytte ankeret en meter utenfor tilvist areal, uten at offentligheten har fått sagt sitt.

Ingen lakseoppdretter kan frasi seg ansvaret for opprydding ved å fragmentere eierstrukturen.

Det er skremmende hvordan fremtidsrettet forvaltningsskikk og politisk kontroll fullstendig legges til side i møte med en svært inngripende næring. Og tilsynelatende skjer dette til naiv begeistring fra lokale og nasjonale politikere.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no