Etter å ha vært borte fra Arnøya i mange år (10 år i Tromsø og Nordreisa i 25 år) flyttet jeg tilbake i 2011. Da var det stor optimisme. Planer om rastunnel med fastlandsforbindelse. Det gikk ikke helt slik.
Likevel; bedriftene her ute går godt (det ser vi på skattelistene i avisen) men det folk har vært mest opptatt av har alltid vært rassikring av de mest utsatte veiene! Det har vært mange planer, mye krangel og lite resultat!
Besøkte Arnøy Laks: - Opptatt av å skape ringvirkninger
I mange år
Store planer om fastlandsforbindelse før kommunikasjon mellom bygdene var sikret. Kommunen har ikke fått rassikret veiene, så Arnøya er ofte delt i to vinterstid: De som bor nært fergeleiet på Lauksletta med Arnøy Laks og mange dagpendler til fra Skjervøy tettsted og på den andre sida av den mest rasutsatte veien, Arnøyhamn og resten av øya.
På tross av dette har Skjervøy kommune jobbet i mange år med å nedlegge ned skolen her ute. De har ment at elevene burde pendle til Skjervøy.
Dette har vært på agendaen til nåværende rådmann fra hun tiltrådte! Dette er det Skjervøy kommune har hatt å tilby barnefamiliene og ungdommen her ute.
Mistet mange skattekroner
Det gikk som det måtte gå, barnefamilier og ungdom flytter herifra. Ikke til Skjervøy som kommunen forventet, men til nabokommunen Nordreisa. Mange familier mange barn og bedrifter med (for eksempel Nord-Troms Rør). Så her mistet kommunen mange skattekroner + tilskudd fra staten!!
Skjervøy kommune har aldri hatt en plan for å stoppe fraflyttinga fra Arnøya - bare en plan for å få folk til å flytte til Skjervøy. Er ganske utrolig når vi vet at det er mange viktige bedrifter her ute.
Endelig – «Arnøytind» er hjemme og straks klar for fiske
Overbefolket tettsted
Kommunen har nå store utfordringer med bopel til strømmen av ukrainske flyktninger. Her ute har vi et stort internat, som med enkle midler kan rustes opp. Det kan også bygges om til leiligheter (vi har tegningene klare).
Her fins skolekjøkken, sløydsal, stor gymsal, svømmehall, bibliotek og mange klasserom så her er nok for flyktningene å ta seg til. I stedet planlegger kommunen å investere i modulbygg på et overbefolket tettsted!?
Internatet og de mulighetene som ligger her burde være et drømmescenario for de fleste kommuner, men ikke for Skjervøy. Der skal alt legges til kommunesenteret. Arnøya skal bare brukes til rekreasjon!
Orket ikke mer
Vi fikk litt fremtidstro når vi fikk tegnet inn en ny rassikker veitrase. Det var en lang prosess, kommunestyret måtte først omgjøre et vedtak om rastårn.
Etter dette fikk vi en konsekvensutredning som ikke var helt positiv men kommunen orket ikke å jobbe mer med det. Formannskapet omgjorde vedtaket!
Sånn fungerer demokratiet i Skjervøy kommune. Går forresten rykter om at kommunen jobber for ny bru fra Skjervøy med to kjørefelt (trafikken er nå sprengt over sundet). Da passer det dårlig med en dyr tunnel på Arnøya!!.
Minst mulig utgifta
Så nå er vi tilbake til planer om rastårn og en kontrollert nedspregning av ras som det heter.
Men de fleste rasene går når det er nedbør og dårlig sikt. Og veien kan ikke ryddes før det er lyst og god sikt, så det kan bli mange dager med stengt vei!
Det er det Skjervøy har å tilby oss her ute; minst mulig utgifta og mest mulig skattekroner inn.
På Arnøya, med sin beliggenhet langt mot nord og høge fjell har vi den lengste vinteren på Fastlands-Norge. Vi har stor verdiskapning, det nærmer seg to milliarder i året og bedriftene planlegger utvidelse.
Om vi hadde fått mer midler fra staten til rassikring, så har vi betalt tilbake med øket verdiskapning; egentlig en vinn vinn situasjon.
Rekordhøye inntekter for lakseselskapet i fjor
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no