Derfor er det gledelig at det begynner å gå opp for oss at et godt liv i eldre år ikke er noe vi kan overlate til andre å sørge for. Åtte av ti nordmenn mener at hver enkelt av oss må ta større ansvar for å sikre en god alderdom.

Fra 60 års alderen har de aller fleste av oss gjort oss noen tanker om hvordan vi vil ha det, eller langt planer for pensjonisttilværelsen. Og blant landets 30 til 44-åringer har hele 3 av 4 begynt å planlegge for det å bli eldre.

Trygg økonomi har høyeste prioritet. Deretter å holde seg fysisk aktiv og å ha noe å fylle tiden med. Det viser tallene fra Kantars Helsepolitiske barometer som ble lansert mars.

Mye må endres

Vi blir flere og friskere eldre som lever lenger. Og vi blir færre yngre. Om kun 10 år er vi flere mellom 60 og 69 år enn mellom 20 og 29 år. Og om 30 år er antallet skattytere bak hver pensjonist redusert fra fire til to. Det vil være helt avgjørende for velferdsstaten at hver enkelt av oss bidrar.

Skal vi sikre et bærekraftig samfunn i tiden som kommer, må mye endres. Vi må tenke nytt på tvers av kommunale etater, på tvers av det private, det offentlige og organisasjonsliv.

Eldre må involveres og få bidra i et arbeidsliv som varer lenger enn i dag. De er en viktig kilde til kunnskap og innovasjon. Vi må også å se verdien som ligger i eldres frivillige engasjement. Frivillighet er for mange veien til en aktiv og sosial alderdom – men de eldre må bli spurt om å bli med!

Hvor og hvordan vil du bo?

Bolig opptar mange. I barometeret svarer flere at de har tenkt på eller lagt planer for hvor og hvordan de skal bo nå de blir eldre. Vi ser at det å kunne bo hjemme lengst mulig er noe av det viktigste for oss. Jo eldre vi er, jo viktigere er det.

Så må vi huske på at det å bo hjemme ikke er ensbetydende med å bo i det huset vi flyttet inn i da vi giftet oss og fikk våre tre barn. Og bo hjemme er å ha sin egen nøkkel til sin egen bolig – enten det være seg en privateid lettstelt leilighet eller en leilighet som kommunen eller private eier og leier ut.

Når vi har passert 60 år, har også flertallet av oss funnet den boligen vi vil bo i livet ut. For de som svarer at det er lite sannsynlig at de vil bo i dagens bolig hele livet, oppleves boligens størrelse og fysiske utforming som de viktigste årsakene.

Her må storsamfunnet på banen. Det må være boliger som vi kan flytte til, eller vi må få veiledning og bistand med å tilrettelegge de boligene vi har. Majoriteten av oss mener også at stat og kommune bør bidra med tilskudd slik at vi kan gjøre de tilpasningene som må til.

Så må vi ikke glemme at en egnet bolig for eldre år er mer enn selve boligen. Nabolag og tilhørighet er like viktig. At det er møteplasser, transportmuligheter og tilgjengelige uteområder. Her har kommunene og lokalsamfunnet et ansvar for at vi skal greie oss selv og bo hjemme så lenge som mulig. Slik skapes et aldersvennlig samfunn som igjen bidrar til at vi når våre bærekraftsmål.

Vil ikke tenke tanken

Planlegging og tanker om pensjonisttilværelsen følger naturligvis alder. Mange av oss har ikke lyst til å ta innover oss at vi blir eldre, og vi skyver det foran oss.

Men 20 til 30 år som pensjonist betyr at det er mange dager som skal fylles med innhold. Det krever initiativ, at vi bor slik at vi enkelt kan delta i ulike aktiviteter, og at vi har sørget for en økonomi som gjør at vi kan være med på det vi ønsker.

Overgangen fra arbeidsliv til pensjonistliv går greit for de fleste. Men mange sliter med motivasjon og leter etter innhold. Tenk på dette i tide og planlegg. Mulighetene er der. Frivilligheten trenger deg. Kanskje har du hatt en jobb som trenger tilkallingsvakt, eller skal du vurdere å starte en seniorvirksomhet?

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no