Eg lika ikke tenkinga di!

Overraskelsen var stor da jeg på første valgkampstand i sommer ble møtt med nettopp det utsagnet, «Jeg liker ikke måten dere tenker på». Jeg tenkte i mitt stille sinn, hvordan kan du ikke like det når du ikke vet hvordan vi tenker? Men men, jeg skal ikke presse meg på folk, det er helt unødvendig.

Men akkurat dette utsagnet har gått igjen, omtalt om meg som person flere ganger og alle tråder fører tilbake til ett sted, Kjellerskog-konflikten.

Kjellerskog-saken er for meg død og begravet! Hundekjørerne har fått sitt helt eget område å bedrive hobbyen sin på, de har til og med fått penger av kommunen og en overvillighet i tillatelser som andre kan drømme om. Jeg som person – ikke som politiker – har hatt sauene mine i Kjellerskogen og tenkingen min i den anledningen er såre enkel – massiv trening med hund rett gjennom sauen sitt beiteområde er ikke forenelig med god dyrevelferd og er heller ikke særlig hensynsfullt ovenfor bonden. Det er min mening i den saken og som sauebonde vil jeg også mene at jeg kjenner sauene mine bedre enn hva en tilfeldig hundekjører gjør.

Men det å generalisere mitt standpunkt i den konkrete saken til å gjelde alle mine tanker og meninger er ikke bare uriktig, det er en nokså snever tankegang. Men siden det er et utsagn som går igjen så tenkte jeg at jeg skulle si noe om meningene mine, bare sånn at dere som står bak disse uttalelsene kan få et bedre utgangspunkt for å ikke like tenkingen min.

Så hva tenker jeg? Vel først og fremst så tenker jeg at om vi i Nordreisa skal ha et levende samfunn i fremtiden, så må alle ta i et tak for å gjøre det bra å bo i Nordreisa. Vi må være litt rause, vi må inkludere og ta vare på naboer, venner, kollegaer, de eldre og ikke minst barna våre. Også må vi begynne å skille person og sak! Hva en person mener i enkeltsaker er ikke det som definerer personen som menneske. Det er så mange som beklager seg høylytt bak lukkede dører, men som blir taus i de fora de kan utgjøre en forskjell. Slutt å beklag deg bak ryggen på andre om du ikke kan stå rak å argumentere for dine egne synspunkter i det offentlige rom!

Videre så tenker jeg på de eldre som har behov for et omsorgstilbud i kommunen vår. Jeg skulle inderlig ønske at vi fikk på plass et «nytt Sonjatun» jo før jo heller. Vi øser ut milliarder i det grønne skiftes navn, da har vi også penger til å bistå kommunene med å investere i sårt tiltrengte kommunale bygg! Politisk ledelse sitter med direktelinje til regjerningen. Har vi ikke råd å ta vare på de eldre så må vi skrike om hjelp til vi får det. Det kan høres litt for enkelt ut, men tildelinger til kommunene er også politikk, og politikken kan påvirkes!

Jeg tenker også på de unge som vokser opp i kommunen vår, at de skal ha samme tilbud og muligheter som ellers i landet. At våre barn skal være rustet til å konkurrere med en hvilken som helst ungdom et annet sted i landet. Jeg tenker at skolene må få tildelt tilstrekkelig med midler til å opprettholde lærerstillinger, til å kunne gi tilpasset undervisning og, at skolene har tilstrekkelig med utstyr og materiell. Jeg tenker at ungene her skal få kunne få plass i kulturskolen når de ønsker det, at vi skal ha et korps og at vi klarer å gi elevene lovpålagt svømmeundervisning. Jeg skulle virkelig ønske at vi kunne gå sammen med våre nabokommuner å få i stand et badeland for hele befolkningen.

Kommunen må ikke bare se alt som en kostnad, men tenke hvordan vi kan skape og samtidig få en inntjening til å dekke utgifter. Det er mulig å få til om man tilrettelegge for næring samtidig. Jeg tenker også at alle skal få boltre seg i naturen vår, gå på ski, kjøre snøscooter, drive hundekjøring (ja, jeg også synes hundekjøring er en fin ting, bare ikke gjennom saueflokken min), kjøre elvebåt, sykling med mer.. Alt det som gir motivasjon, rekreasjon og mestring, men vi må ikke glemme å vise hensyn til andre rundt oss. Jeg ønsker også at de unge skal få opplæring i primærnæringene som er en så viktig samfunnsstruktur. La nå ungene få opplæring i å ta vare på naturen, på husdyrene, la de se hvor maten kommer fra, la de være med å bearbeide jorden, så og høste. La de lære seg dyrenes naturlige adferd, lære seg om reindrift og sårbare områder. Kunnskap er makt sies det, men kunnskap er også en kilde til å unngå konflikt. Så la barna våre få kunnskap i overflod gjennom skolene, familiene, fritidsaktiviteter og samfunnet for øvrig. Kan vi møte uenigheter og konflikt med kunnskap så vil vi også ha forståelsen for når vi trår feil og kan rette opp i våre feiltrinn før det blir store tunge konflikter ut av det.

Jeg tenker også at kommunen har en viktig oppgave utenom lovpålagte funksjoner. Kommunen må gå fremst i toget mot bolyst og blilyst. Det må legges til rette for gode stabile arbeidsplasser og det gjøres først og fremst med å tilrettelegge for privat næringsliv. Uten privat næringsliv får vi ikke vekst! Vi trenger kommunen og de offentlige stillingene, men det må være en balanse der den private sysselsettingen er i overvekt. Kommunen må være seg sitt ansvar bevisst i forvaltningen og sørge for lik saksbehandling i tråd med planverket og norsk lov. Vi må sørge for at befolkningen får en lik og rettferdig behandling i systemet og at alle blir møtt med velvillighet. Motsatt fall er oppskriften på misnøye. Flere enn før sliter med økonomiske utfordringer. Vi snakker om dyrtiden, men akkurat den dyrtiden som har gitt store utfordringer for mange er det staten selv som håver inn fortjeneste på. Norge har råd til å avskaffe fattigdom i eget land, det skulle jeg ønske vi gjorde enda mer med! Et sted å begynne er å gi hjelp med verdighet. De som er blitt uforskyldt syke og står utenfor arbeidslivet av den grunn må kunne få støtte til det de trenger uten å måtte gå med lua i handa. Pensjonistene som har jobbet et langt liv skal få ha en verdig alderdom. Barn skal få legge seg mette og ha råd til å spille fotball i et rikt land som Norge. Ingen har svar på alle utfordringer, men alle kan å lytte for å få bedre innblikk og forståelse, og på den måten kunne foreta bedre beslutninger.

Jeg kunne sagt så uendelig mye mer om hvordan jeg tenker, men hovedtrekket i min tankegang er at vi skal vise hensyn til hverandre, vi må evne å gi av oss selv for å få og vi må jobbe sammen for at Nordreisa skal bli en vekstkommune det er verdt å leve og bo i. Jeg tenker også at det er helt i orden om noen ikke liker tankegangen min, men det er ikke greit å konfrontere barna mine med det på bygda slik som skjedde i romjulen! Også vet jeg heldigvis at det er veldig mange som liker hvordan jeg tenker og, uansett så vil jeg fortsette å kjempe mot urettferdighet og for at Nordreisa skal være en god plass å leve for alle, selv for de som ikke liker tenkinga mi!

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no