Regjeringen ser for seg at fylkeskommunene i nåværende form skal erstattes av regioner, og har antydet at det kan bli omkring 10 slike. Nabosamtaler mellom fylkene skal gjennomføres, og regjeringen ønsker tilbakemelding innen 1.12.16. Fremskrittspartiet har programfestet at vi kun trenger to nivå i Norge, nemmelig stat og kommune. Men et flertall på Stortinget ønsker fortsatt tre nivå. Det må vi nå forholde oss til, og støtter derfor at fylkene erstattes med større regioner. Det er tross alt et steg i riktig retning fra dagens fylkesstruktur.

For et par uker siden hørte jeg fylkesrådslederen i Nordland, Tomas Norvoll, bli intervjuet i radio om langtidsmeldingen for Forsvaret. Norvoll uttalte blant annet at det var viktig at politikerne snakket med én stemme fra Nord-Norge. Det er sikkert viktig, og det har vært jobbet godt tverrpolitisk i landsdelen med denne meldinga som skal sluttbehandles om et par måneder på Stortinget. Det vi politikere først og fremst jobber for, er vårt eget fylke. Eksempler på dette er at i Troms prioriterer vi 339 skvadron på Bardufoss og Kystjegerkommandoen, i Nordland vil de bevare Andøya flystasjon, mens de i Finnmark ønsker en større satsing på Porsangermoen. Det er vanskelig å se hele landsdelen under ett, og derfor også vanskelig å snakke med én stemme fra Nord-Norge så lenge vi har dagens struktur med tre fylker.

I forrige uke var det en politisk debatt fra Vestlandet på ettermiddagssendingen på radio. Der snakket de om å slå sammen fire fylker, og den nye region ville da bli på 1,1 millioner innbyggere. Det ble uttalt at de ville gjøre dette for å bli en motvekt til Østlandsregion og Oslo-makta. Hvordan blir det da for Finnmark fylke med 75 000, Troms med 170 000 og Nordland med 240 000 innbyggere? Hvis Nord-Norge blir én region, så vil vi fortsatt være i underkant av 500 000 innbyggere, og i folketall på størrelse med det nye Trøndelag. Vi vil imidlertid være en svært rik region med enorme naturforekomster på land og i hav. Det er nesten uforståelig at ikke alle tre fylkene nå griper denne sjansen.

De nye regionene må få mer makt og myndighet. Her må Regjeringen levere, og det må skje fort hvis det skal bli frivillige sammenslåinger. Makt, myndighet og arbeidsplasser må flyttes fra Oslo, og ut til de nye regionene. Dette vil medføre at det blir svært vanskelig å bestå som eget fylke. Vadsø, Bodø og Tromsø vil fortsatt være viktige sentra i fremtiden, og navnet «Nord-Norge» vil få en ny dimensjon og kraft som vil høres langt utenfor vår egen store og flotte landsdel.