Villaksen er rødlistet langs store deler av kysten. Reisaelva er stengt på ubestemt tid.

Klekkeri

Forskere mener at laksen gjør det best når den får gyte naturlig i elva.

I 1924 ble det bygget et klekkeri ved Vankaelva på Vinnelys. Men dette klekkeriet fungerte ikke så bra fordi elva tørket ut om vinteren.

I 1925 bygde de nytt klekkeri på eiendommen 25/2 i Kjelderen. Dette klekkeriet fungerte veldig bra men ble nedlagt på 60-tallet. På denne tiden var det også lov å fiske med garn i elva i en periode på sommeren, dette helt fram til 1973/74.

Drivgarnfiske

Det foregikk drivgarnsfiske på 1960–70 og 80-tallet. Det ble tatt enorme fangster på drivgarn. I fjordene var det sjarkfiskere som drev med drivgarn og lenger ute i havet var det større båter som fisket med drivgarn. Det var flere danske båter som holdt på med drivgarnsfiske og lenkene deres kunne være flere kilometer lang.

I 1980 ble over halvparten av all fanget laks i Norge tatt på drivgarn. (Kilde: Store norske leksikon)

Dette fisket ble imidlertid forbudt i 1989. Mest sannsynlig pga. for hard beskatning med drivgarnsfiske, og så i tillegg lakselusa som tok knekken på yngelen som skulle ut til havet

På 80-tallet var laksemerdene vel etablert i fjordene og dermed også lakselusa.

Ifølge vitenskapelig råd for lakseforvaltning er lakselusa den største trusselen mot villaksen.

Den mest kritiske perioden er når smolt / yngel vandrer ut i havet. Får den lakselus på seg, blir den spist opp levende og får en sakte og grusom død.

Bilder og film i diverse medier de siste ukene har dokumentert dette ganske godt.

Vossovassdraget: I Vosso forsøkte man i noen år å taue lusebehandlet laksesmolt ut fjorden i lukkede konteinere. Dermed unngikk smolten å måtte svømme gjennom lusebeltet rundt oppdrettsanleggene. Resultatet var et voldsomt oppsving i lakseinnsiget noen få år etter. Smolttransporten hjalp, men med en gang transporten opphørte var det også slutt på tilbakevandrende laks.

Fra 1989 og utover fram til 2005 går grafen nedover jevnt og trutt for laksen i Reisaelva. I 2005 går grafen opp på smålaks. Grunnen til det er ILA-utbruddet i Rotsundet i 2002 og merdene ble tømt for fisk.

Graf med antall kilo laks fanget i Reisaelva i perioden 1989---2023:

Årsakene til villaksens problemer er sammensatte, men en av de viktigste årsakene til nedgangen er den høye forekomsten av lakselus og rømming fra åpne merdanlegg.

Reisafjorden er en nasjonal laksefjord som skal være fri for oppdrett

men hva med de nærliggende fjordene til Reisafjorden. Det er ikke forsket på smolt/yngel som vandrer ut av elva og hvilken vei de tar. Like gjerne som de går ut Reisafjorden kan de gå ut Rotsundet, og som vi vet er det mange laksemerder i Rotsundet. At lakselusa dreper laks er velkjent for de fleste. Den 7/2- 23 sto det i Framtid i Nord at 58 millioner tamlaks døde i merdene langs Norske kysten, en stor del av dette skyldes lakselusa og håndtering/behandling av lakselus.

Vi mener at alle merder må lukkes helt slik at lakselusa ikke kommer seg til i merdene og all avføring og forspill kan samles opp og behandles på en forsvarlig måte. Før de begynte med oppdrett i fjordene var det kun lakselus i sommersesongen når laksen var inne ved kysten. Nå er lusa her hele året på grunn av laksemerdene som vi har i fjordene.

Den 8/2-23 står det i Fremtid i Nord at mengden lakselus øker i nord.

Under forskningsdagene høsten 2022 var Martin Svenning fra NINA og holdt foredrag på Halti Kulturscene. Han sa at i 1998, 1999, 2000, 2001 og 2002 var det ikke mye yngel i Reisaelva. Likevel fikk vi store fangster med smålaks i 2006 og storlaks i 2008. For å finne årsaken til det må vi tilbake til 2003 fordi det var da 3 til 5 års gammel yngel gikk ut i havet.

I 2003 hadde Rotsundet vært stengt i cirka 1 år for all oppdrett og merdene var tømt på grunn av Infeksiøs lakseanemi (ILA). Det vil si at når smolten/ yngelen gikk ut i 2003 var fjorden fri for lus noe som forklarer de gode tallene for laksefiske i 2006 og 2008.

Det samme skjedde i 2012 at de fikk sykdom i merdene på Hamneidet. Da fikk vi også gode fiskeresultater i Reisaelva i 2016 og 2017.

Statistikk av fanget laks fra Reisaelva:

Den blå grafen viser smålaks under 3 kg. Den grønne grafen viser storlaks over 7 kg. Den røde grafen viser laks mellom 3 og 7 kg som er fanget i Reisaelva i perioden 2004 til 2021.

De to eksemplene fra 2003 og 2012 med ILA sykdom og nedstengte merder og bedre fangster i Reisaelva 3 til 5 år etter nedstengning taler sitt eget språk.

Vår konklusjon er at alle merder som ligger i tilstøtende fjorder til Reisafjorden må lukkes helt før det gis nye konsesjoner til oppdrett i fjordene. Dette vil gi en vinn, vinn, vinn situasjon for hele området.

Oppdretterne blir kvitt lakselusa i tette merder og man unngår kostbare og dyrevelferdsmessig uforsvarlige behandlingsmetoder for å holde lusa i sjakk.

Villaksen vil kunne svømme fritt med naturlige forekomster av lakselus og bestanden vil øke i elvene og Reisaelva kan åpne opp for laksefiske igjen.

Med tette merder vil miljøet bli renere og det er store muligheter for at hvitfisken vender tilbake til fjordene.

Teknologien for tette merder finnes. Her står det bare på viljen til å løse problemet. Miljø laks fra Akvafuture i Brønnøysund har løst problemet med lakselus

Nordreisa kommune har et særskilt ansvar for laksen i Reisaelva.

Forurensing

I Langfjorden i Alta har Cermaq vært nødt til å flytte merdene lenger ut i fjorden fordi det kommer gasser opp fra havbotn under merdene. Gassen dannes av laksefor og avføring som har sunket ned til botn og er skadelig eller dødelig for laks. Å flytte merdene vil gi kortvarig lokal vinst, mens fjorden blir forurenset på en annen plass. Dette har også skjedd på en lokasjon i Nordreisa hvor anlegg måtte flyttes og området fikk karantenetid.

I Norge bor vi mellom 5 og 6 millioner mennesker. All avfall fra oss må gjennom renseanlegg før det rensede vannet slippes i sjøen.

Oppdrettsnæringa forurenser like mye som 25 millioner mennesker årlig og dette går urenset rett ut i fjordene våre. Fjordene våre er teppelagt med avføring fra tamlaks merder. Dette gjør at fjordtorsken ikke finner den sandgrunnen som de er avhengige av for å vokse opp.

Det nytter ikke å produsere smolt/yngel i elva når den likevel blir spist opp av lakselus når den kommer ut i sjøen. Død laksesmolt/yngel kommer ikke tilbake til elva.

Lakselusa og forurensing av fjorden er grunnen til at vi vil ha tette merder.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no