Skal vi tro de siste opplysninger om vår store nabo i øst, så vandrer de videre på ensrettingens veg. Nå skal det gjøres grep allerede i første klasse, der barn fra syvårsalderen skal lære om Russlands patriotiske historie.
Fra 1. september skal skoledagen hver uke starte med å synge den russiske nasjonalsangen og heve det russiske flagget. Utdanningsminister Sergeij Kravtsov uttrykker at de aldri vil tillate en framstilling om at Russland behandler sine broderlig naboer som Ukraina og Hviterussland dårlig.
Slik uttrykker man seg altså i lederskapet for en nasjon som har angrepet et naboland og gjør hva de kan for å legge ukrainske byer i grus.
Det er fare for at vi skal få en ny generasjon russere som fra barnsben av indoktrineres et hat mot de som blir fremstilt å være Russlands fiender. Det blir en forskningsoppgave å finne ut hva som gjorde at et land som på mange måter var i ferd med å åpne seg mot verden, sporet så fullstendig av.
Nå skryter Putin av at man har utviklet atomraketter som kan ødelegge hele land, som eksempelvis Frankrike, bare med ett nedslag. Det er ikke uten grunn at man i vest har kalt denne raketten for Satan 2.
Vi har ikke sett slutten på krigen i Ukraina. Det kan skje at russerne mot alle odds igjen kommer på defensiven, slik de gjorde i forsøket på å erobre Kiev. Skulle det skje, vet man selvsagt lite om hva en presset diktator vil gjøre. Det er virkelig å håpe at det fins annerledes tenkende i hierarkiet i Kreml som er i stand til å se hvor dette bære hen - og kan ta grep om en utvikling som uvilkårlig vil føre til at Russland i generasjoner vil bli en pariastat.
Det er underlig å se hvordan man fra russisk side besværer seg over at ukrainere bevisst eller ubevisst skal ha påført russiske nærområder noen kvestelser. Nei, her føler man seg privilegert til å slåss i fred. Fra flyplasser i Russland og ditto utskytingsbaser skal man kunne molestere nabolandet som man vil. Jeg skjønner president Zelenskys fortvilelse over at man ikke får stengt sitt eget luftrom.
Slik Russland framstår nå, er det et land der fri tanke ikke tåles. Man bures inne eller mister studieplass dersom man gir uttrykk for skepsis til moderlandets hensynsløse krigføring. Skylappene hos de ledende menn i Kreml gjør at de bare ser fram mot å vinne den krig de selv har satt i gang.
De synes å overse at denne ukalkulerte galskap gjør enkeltmenneskers liv over hele kloden til en prøvelse. Prisstigning, matmangel, fattigdom og sosialt opprør er allerede et faktum, og ikke minst Russland selv kan stå overfor formidable utfordringer om dette fortsetter. Uansett - det kan bli lenge å vente før Russland blir sett på som en medspiller i arbeidet med å bygge en tryggere verden.
Kreml har vist sitt ansikt. Det er uhyggelige trekk. Massegraver, utsulting, knuste byer og millioner av flyktninger er fruktene av Putins oppfatninger.
«De hvis dåd er ruiner» skrev Nordahl Grieg. Da var det Hitlers makt han hadde i tankene. Nå er det skremmende nær å sammenlikne med Putins.