Fylkestinget i Troms foreslår å redusere antall søkbare klasser på videregående opplæring med seks klasser. Av disse vil man redusere antall klasser ved Nord-Troms vgs. fra 20 til 16 klasser.

Det betyr at 66 prosent av reduksjonen tas ut på én enkelt videregående skole, og for Nord-Troms vgs. er det en reduksjon i antall klasser med 20 prosent. Det er store tall.

Dersom fylkespolitikere velger å kutte i opplæringstilbudet ved Nord-Troms vgs. med 20 prosent er det svært dramatisk. Og uforståelig.

På nasjonalt politisk nivå ønsker man å styrke tiltakssonen, hvor den viktigste ressursen åpenbart er mennesker. Mennesker er drivkraften i et lokalsamfunn og det lokale næringslivet. Da kan ikke Fylkestinget foreslå politikk som svekker nasjonale mål.

Arbeiderpartiet, det største partiet på Fylkestinget, sier i sitt politiske program: «Det trengs politikk og politisk styring som motkraft til sentraliseringen. Her står Arbeiderpartiet i første rekke fordi vi som parti mener at byer og distrikter er gjensidig avhengig av hverandre.» Senterpartiet, på sin side, sier at de «vil jobbe for at gode offentlige tjenester skal være tilgjengelige i alle deler av landet, både i små og store kommuner.»

Også lokalpolitikere fra Høyre er tydelige på viktigheten av å styrke regionen: «Å sikre gode utdanningsmuligheter lokalt i Nord-Troms er helt avgjørende for at regionen skal kunne vokse.» Dette er en god analyse. Hvis opplæringstilbudet reduseres, vil ikke de negative ringvirkningene for lokalmiljøet være langt bak.

Drivkraften bak et velfungerende næringsliv er mennesker. Forslaget kan føre til at næringslivet opplever at salg av varer og tjenester går ned, og at tilgangen til verdifull arbeidskraft reduseres. Ikke bare det, men ungdom som flytter ut går glipp av muligheten til å gjøre seg kjent med det lokale næringslivet eller opparbeide seg verdifull kompetanse og erfaring tilpasset lokale behov – og næringslivet får heller ikke muligheten til å bli kjent med dem.

Sett i lys av nasjonal politikk og partiprogrammer, fremstår forslaget dermed som en form for politisk kognitiv dissonans. Fylkespolitikere bør handle i tråd med nasjonale politiske linjer og egne politiske programmer, og heller styrke Nord-Troms som region.

Fylkestinget hevder at «erfaring viser at elever som tilhører [Nord-Troms] i større grad søker ut av regionen.» Dette stemmer ikke med elevenes egne beretninger – de ønsker å ha gode og relevante utdanningstilbud i Nord-Troms og bli boende her.

Vi vet ikke hvor mange som vil søke seg bort til andre videregående skoler, men Nord-Troms vgs. kan oppleve en reduksjon på hele 60 elever. Ifølge SSBs prognoser vil det allerede være befolkningsnedgang i kommunene i Nord-Troms i tiårene fremover, og det er flere eldre enn unge i kommunene. Befolkningspyramidene er etter alle målestokker usunne – og eldrebølgen kommer. Da er vi tjent med at flere unge blir boende, snarere enn det motsatte.

Premisset for forslaget er at det er for få elever ved Nord-Troms vgs. Hvis nedgang i søkertall fører til kutt i opplæringstilbudet denne gangen, er det dessuten fare for at det setter presedens. Om vi ikke finner tiltak for å motvirke den demografiske nedgangen, kan vi med andre ord forvente at det kommer nye kutt i opplæringstilbudet i fremtiden – gitt at SSBs prognoser er riktige.

Dette er en ond spiral med ødeleggende effekt på lokalsamfunnet, fordi det tapper oss for våre menneskelige ressurser.

Videregående opplæring i Norge er også, med unntak av diskursen, for alle praktiske formål å anse som obligatorisk. Det er altså en klar forventning at dagens unge gjennomfører videregående skole. Da melder et grunnleggende spørsmål seg:

Skal vi i det hele tatt ha en videregående skole i Nord-Troms?

Dersom svaret på det er «ja», blir det feil å kutte i det eksisterende opplæringstilbudet, fordi det svekker både regionen og skolen – nå og i fremtiden. Det vi trenger er kreative og gjennomtenkte politiske løsninger som styrker distriktene og gjør regionen mer attraktiv, ikke mindre.

Til slutt bør det gjøres et poeng ut av at Nord-Troms vgs. er en god skole. På spørsmål om trivsel, motivasjon og samarbeid mellom hjem-skole, scorer Nord-Troms vgs. på linje med gjennomsnittet i TFFK som helhet. Ser man derimot på «Støtte fra lærerne», som handler om at lærerne bryr seg om elvene, behandler dem med respekt og hjelper med skolearbeidet, så scorer Nord-Troms vgs. over gjennomsnittet på hvert eneste område.

Vi har også en gjennomføringsprosent på rundt 90 prosent de siste årene, som er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Det hører til regnestykket at hver elev som fullfører videregående opplæring sparer samfunnet for potensielle utgifter, ved at unge raskt kommer seg videre på høyere utdanning eller i arbeid. Det samfunnsøkonomiske regnestykket er med andre ord mer sammensatt enn Fylkestingets forslag får frem.

Samtidig må vi ikke glemme at skolen er en viktig sosial arena – ikke en bedrift – hvor vi utdanner mennesker som skal være med å bygge lokalsamfunnet i dag og i fremtiden.

Politikk defineres gjerne som fordeling av goder og byrder. I Norge har vi en lang tradisjon og tverrpolitisk linje for å unngå at byrdene rammer de svakeste iblant oss. Dette forslaget vil ramme de svakeste iblant oss – nemlig elevene og distriktene. Vi må forstå at Troms er tjent med sunne distrikter og at områdene innenfor tiltakssonen må styrkes og prioriteres.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no