Sametingets valgmanntall: Kriteriene er ikke endret

Av Sametingets plenumsledelse: Tom Sottinen (Ap, plenumsleder), Tor Gunnar Nystad (NSR, nestleder), Sara Katrine Aleksandersen (NSR, medlem), Aili Guttorm (NSR, medlem), Jørn Are Gaski (Uavhengig, medlem)

Behandlingen av begjæring om innføring i Sametingets valgmanntall skjer administrativt, og i henhold til forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak.

Av sameloven § 2-6 første ledd frem kommer kriteriene for innføring i Sametingets valgmanntall.  Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten

A.     Har samisk som hjemmespråk, eller

B.     Har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller

C.     Er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.

Delegert fullmakt

Man kan begjære seg innført i valgmanntallet på akkurat samme grunnlag som tidligere. Kriteriene er ikke endret. Dersom kriteriene skal endres, må det en lovendring til.

Sametinget har siden 2004 hatt ansvaret for forvaltning av Sametingets valgmanntall. Før den tid var det kommunene som mottok og behandlet alle begjæringene om innføring til valgmanntallet for Sametingsvalget.

Sametingets øverste organ, plenum, har delegert fullmakt til å håndtere valgmanntallet til Sametingets plenumsledelse. Plenumsledelsen har administrative ressurser som behandler begjæringene. Det er vanlige forvaltningsregler som ligger til grunn for all saksbehandling i Sametinget, det gjelder også behandling av begjæringer om innføring i valgmanntallet. De som begjærer seg innført, skal få sin sak behandlet innen visse frister og har normal klageadgang ved eventuelle avslag. I forvaltningsloven stilles det også krav til saksdokumenter, og saksopplysninger før et vedtak kan fattes. Dette innebærer at saken må være tilstrekkelig godt opplyst før vedtak fattes.

Det ble som vi fryktet – en sameinkvisisjon

Markant økning

Sametinget har opplevd en markant økning i antall begjæringer de siste 6 månedene. Størrelsesordenen på antall begjæringer oversteg de administrative ressursers kapasitet til å følge de rutiner som var utarbeidet for gjennomsnittsinnmeldinger de siste fem årene, som dreier seg om rundt 400 begjæringer årlig. I tillegg så vi en stor andel av begjæringene kom fra de som har samiske besteforeldre eller oldeforeldre med samisk som hjemmespråk.

Som offentlig forvaltningsorgan skal Sametinget bruke fellesskapets ressurser effektivt og ansvarlig. Det var derfor nødvendig med en revidering av rutiner for behandling av begjæringene, for å effektivisere og sikre god kvalitet over saksbehandlingen.

Konspirasjonsteorier preger den samepolitiske debatten

Effektivisering

Gjennomgangen viste at administrasjonen brukte en del saksbehandlingstid på å verifisere opplysninger oppgitt på innmeldingsskjemaet, eller å be om supplerende opplysninger dersom disse manglet. Når omfanget av begjæringer økte, ble dette en utfordring som Sametinget måtte gjøre noe med. I dagens samfunn er det slik at man forventer en rask saksbehandling. For å få en effektiv saksbehandling var det nødvendig å se på ting som kunne effektivisere dette, som det å be om dokumentasjon på oppfyllelse av språkkravene samtidig som man sendte inn begjæring om innføring i valgmanntallet.

Beklageligvis ble man først senere klar over at de som begjærte seg innført i valgmanntallet ikke kom seg videre i skjemaet for innføring før man la ved dokumentasjon. Dette ble raskt rettet opp i. Nå er det slik at man anmodes om å legge ved dokumentasjon allerede ved innsendelse av begjæringen.

Vil endre grunnloven for samene: – Det er en stor dag

Ikke avslag

Det er fremdeles slik at det er den enkelte som må legge ved informasjon eller dokumentasjon på at man oppfyller kriteriene. Krever du en ytelse, søker på en jobb eller medlemskap i en organisasjon eller lignende, er det vanlig at man blir bedt om å legge ved dokumentasjon.

Da Sametinget sendte ut brev med anmodning om ytterligere dokumentasjon kunne brevet tolkes som et avslag. Dette ble også rettet opp i, og de det gjelder har mottatt nye brev med presisering om at vi anmoder om ytterligere dokumentasjon, og at det ikke er et avslag.

Sametinget så det også som nødvendig å styrke veiledningstjenesten for å kunne behandle begjæringene i den takten som kreves for å overholde tidsfrister og gi en forsvarlig saksbehandling. Bevisbyrden ligger fremdeles hos den enkelte, men Sametinget bistår også veldig mange i å finne relevant dokumentasjon dersom det er behov for dette. Sametinget har fått mange henvendelser om veiledning, og har kun positive tilbakemeldinger fra de som ønsker dette.

Hver eneste same skal inn!

2.000 begjæringer siden november

Sametinget har mottatt rundt 2.000 begjæringer siden midten av november 2022. Sametinget har ikke en kvalitetssikret statistikk på antall avslag på begjæringen siden opprettelsen av valgmanntallet. Det vi kan opplyse om er at av de 2.000 begjæringene som er mottatt de siste 6 månedene, dreier det seg om 28 avslag på å bli innført i Sametingets valgmanntall. Disse har klageadgang etter forvaltningslovens regler om klagebehandling.

Til slutt vil vi oppfordre alle som ønsker det og som oppfyller kriteriene, om å melde seg inn i valgmanntallet. Det er svært gledelig å registrere den økende interessen for det samiske demokratiet.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no