De enorme utfordringene som klimaendringer og tap av biologisk mangfold representerer, krever nye løsninger og bedre miljøforvaltning. Naturavtalen åpner for at dette kan skje nå, og samisk naturkunnskap kan være en nøkkel for å berge naturen for fremtidige generasjoner.
Urfolkskunnskap, urfolksinteresser og samisk bruk gis større betydning i praktiseringen av lovverket. Dette kan være en vesentlig del av løsningen for å møte utfordringene vi som verdenssamfunn står overfor.
Med tanke på dagens miljøforvaltning er det vanskelig å se for seg at Sametinget kan akseptere nye nasjonalparker og verneområder i de samiske områdene uten at det gjøres større endringer av dagens lovverk med tanke på involvering av urfolksinteresser. Samisk bruk må gis en større betydning ved praktiseringen av lovverket.
Nasjonalparker og verneområder, som i utgangspunktet skulle verne om naturmangfoldet, har istedenfor medført økt belastning på områdene gjennom å innføre nye aktiviteter og vanskeliggjort eksisterende samisk bruk. Hvilken hensikt har bevaring av naturgrunnlaget for samisk kultur dersom det medfører begrensninger i selve utøvelsen av kulturen og når den samiske bruken nektes?
Naturavtalen anerkjenner den viktige rollen urfolk har som beskyttere av naturmangfold og som partnere i bevaring, reparering og bærekraftig bruk av naturmangfoldet.
Dette må gjelde i samiske områder også. Den nasjonale implementeringen av Naturavtalen bør derfor være et vendepunkt i miljømyndighetenes holdninger til samisk kulturutøvelse, naturforvaltningspraksiser og bærekraftig bruk. Sametingsrådet foreslår for Sametingets plenum at vi, som det folkevalgte organet for samene, bør være med på å utvikle nye modeller for nye bevaringsområder.
Denne nye modellen bør bygge på en samisk tilnærming omkring várjalit – vaarjelidh- suodjalit, som handler om å forvalte naturressursene gjennom bærekraftig bruk med tanke på kommende generasjoner. Naturen bevares gjennom kontinuitet i samisk bruk, så som høstingstradisjoner, næringer og åndelige praksiser.
For å lykkes med Naturavtalen bør den nye klima- og miljøministeren se mulighetene til å benytte seg av samenes kunnskap og forståelse for naturforvaltning. Denne kunnskapen må anerkjennes og vektlegges når vi fremover skal løse forvaltningen av våre naturressurser. Folkerettslige bestemmelser i tråd med ILO 169, SP artikkel 27 og FNs erklæring om urfolksrettigheter skal ligge til grunn i forvaltningen. Dette er mulig om viljen finnes.
Verdenssamfunnet har begynt å anerkjenne urfolks roller i naturforvaltning gjennom blant annet innføring av urfolksinitierte bevaringsområder der urfolks behov og verdier er førende. Med Naturavtalen som et vendepunkt, er det på høy tid at Norge følger etter. Vi kan ta lærdom av internasjonale erfaringer, som den Internasjonale naturvernunionens (IUCN) kategori VI (ressursforvaltningsområder) som anerkjenner urfolksrettigheter og verdier.
Fordelene med ressursforvaltningsområder er at disse gir beboere av vernede områder større rettigheter både når det gjelder opprettholdelse av landrettigheter, deltakelse i beslutninger om forvaltning av verneområdet, samt mulighet for videreføring av bærekraftige jakt-, fiske- og høstingspraksiser, og bruk som beiteland. Og det samtidig som det hindrer andre større inngrep i området, og økosystemene bevares.
Sametingsrådet mener naturmangfoldlovens kapittel 5 selvsagt bør revideres slik at områdevern utvetydig tillater samisk naturbruk og samisk kulturutøvelse i tråd med folkerettens beskyttelse og krav. Eldre verneforskrifter bør også revideres slik at samisk bruk av vernede områder blir anerkjent og beskyttet, og ikke minst – gis utviklingsmuligheter.
Vår visjon for fremtiden inneholder løsninger. Vi vil utvikle en ny modell for naturbevaring som bygger på samisk tilnærming om várjalit – vaarjelidh – suodjalit. Dette innebærer å forvalte naturressursene med tanke på fremtidige generasjoner, og bevare naturen gjennom kontinuerlig og bærekraftig samisk bruk.
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no