Men privatisering av Statkraft er en dårlig idé. Norsk energiutbygging sliter med legitimitet og folkelig støtte. Problemet er jo først og fremst at folk er motstandere av utbygginger. Det er ingen rop fra folk om flere kapitalfond fra Luxembourg inn i norske naturressurser. Jeg tror Høyres forslag vil føre til større motstand, og være direkte ødeleggende for mer utbygging av energi.

Marianne Sivertsen Næss (Ap)

Leder av Stortingets energi- og miljøkomité.

Hvis man splitter opp et selskap slik Astrup foreslår, er det seinere mye lettere å selge ut de enkelte delene av selskapet. Det er god grunn til å frykte at delprivatisering blir første steg mot større utsalg. Vannkraften er en evigvarende ressurs som skal komme det norske folket til gode. For Arbeiderpartiet er det helt uaktuelt å selge ut arvesølvet eller legge deler av arvesølvet ut på børs. Vi vil ikke la internasjonale spekulanter slå kloa i det. Avkastningen fra Statkraft skal komme fellesskapet til gode, samtidig som selskapet skal ha muskler til å investere i fornybar kraft både i Norge og vokse internasjonalt.

Statkraft har med dagens modell vært en suksess. Det er veldig positivt at Norge har et selskap som skaper verdier og kompetanse av energiomstillingen. Så hvorfor endre på noe som virker?

Ett av Statskrafts store konkurransefortrinn er å kunne kombinere regulerbar vannkraft med ikke-regulerbar energi som sol og vind. Energibransjen er syklisk, med oppturer og nedturer. Da er det smart å ha flere bein å stå på. Vannkraften kan spares i magasiner til periodene der det er vindstille eller sola ikke skinner. Det er også stor overføringsverdi i kompetanse, som gjør det gunstig å ha denne kunnskapen samlet innenfor selskapet. Statkraft startet opp som et selskap med mange vannkraftverk, og vi har brukt denne kompetansen til å vokse innenfor andre energikilder. Denne modellen har gjort Statkraft til Europas største produsent av fornybar energi.

Å legge opp til en modell som kan utfordre dette, tror jeg ikke er så smart.

Den norske samfunnskontrakten går ut på at våre felles naturressurser er vår felles eiendom. Mange lokalsamfunn har de siste 100 årene tatt i bruk denne naturen, og akseptert naturinngrep. Tilbake har de fått lokale arbeidsplasser, hjørnesteinsbedrifter og inntekter til å finansiere skoler og sykehus. Denne kontrakten skal vi være veldig forsiktige med å tukle med. Vi skal bruke våre felles naturressurser for å skape verdier og arbeidsplasser for folk lokalt og fellesskapet. Og jeg tror mange vil reagere svært negativt på Statkrafts prosjekter, dersom inntektene fra utbygginger går til Luxembourg, og ikke til skoler og sykehus i Norge.

Miljødirektoratet anslår at vi trenger 34 TWh fornybar energi fram mot 2030 for å nå klimamålene våre. Det kan vi få fra oppgradering av vannkraftverk, småkraft, sol, bioenergi, vind på land, havvind og energieffektivisering. Men da må vi ha folk med oss.

Stoltenberg-regjeringen la til rette for mer kraftproduksjon gjennom innføringen av den såkalte elsertifikatordningen i 2012. Det er en norsk-svensk støtteordning som skal bidra til økt fornybar kraftproduksjon. Her fikk høyreregjeringen redskaper til å bygge ut mer kraft i starten av regjeringsperioden. Men dessverre fulgte de for dårlig opp, de fikk folk imot seg, og så ble det plutselig bråstopp.

Nå er vi i full gang med å ta igjen etterslepet og snu denne utviklingen. Kommunene har fått vetorett. Ingenting vil bli bygget, dersom ikke de ønsker det. Vi har innført grunnrenteskatt og en produksjonsavgift som går til kommunen og andre som er påvirket av utbyggingen. Det gir et solid tilskudd til kommunekassa og skaper arbeidsplasser og lokale ringvirkninger. Dette er å bygge videre på den norske samfunnskontrakten.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no