I et stadig mer uforsonlig og polarisert Finnmark har vi alle et særlig ansvar for den retorikken vi fører. Særlig de som har makt til å utøve den.

Jeg skjønner at vindkraft skaper engasjement. Jeg skjønner også at det vekker særlig engasjement i reindrifta. Men det at man driver med reindrift gjør det ikke legitimt at man kan få seg til å si hva man vil uten at det skal få konsekvenser.

I en nyhetssak på TV2 kan vi lese om en reindriftsame som sammenligner et vedtak om å utrede vindkraft med de grusomme gasskamrene i Auschwitz og de tyske konsentrasjonsleirene. Beklager, men sammenligningen er lite treffende og er en historisk feil analogi. Det er en totalt feil historisk sammenligning.

Like upassende blir det når flere NSR-politikere står fram i Al Jazera og sammenligner den forferdelige krigen i Gaza med den beskrivelsen av situasjonen samer er i.

Jeg er også same. Men jeg kan overhodet ikke sette meg inn i situasjonen til de som er i Gaza. Retorikken fremstår ikke særlig konstruktiv.

Heller er det ikke særlig konstruktivt når samiske barn i en barnehage i Oslo blir brukt som politisk virkemiddel av foreldre. Ved å ikke ville ha statsminister Jonas Gahr Støre på besøk. Det er greit å være uenig i håndteringen av Fosen saken. Men å bruke barn som brekkstang for politiske meninger. Og ikke ville diskutere sak. Er kanselleringskultur.

Når Piera Heikka Moutka fra NSR i tillegg tidligere har kalt regjeringa for mørkebrun, mangler det historisk kontekst. Regjeringa er hverken mørkebrun eller nazistisk. La meg minne om at den samme regjeringa har tre medlemmer som løp vekk fra skuddene til en mørkebrun terrorist på Utøya 22.juli i 2011.

Ikke særlig konstruktivt er det når det i samme sak kommer fra NSR-U og Elle Nystad oppfordring til boikott av Porsanger kommune. En oppfordring av boikott basert på et vedtak man ikke liker er ikke særlig konstruktiv. Det ligner på kanselleringskultur.

Skal vi boikotte alle vi er uenig med? Hvordan hadde det eksempelvis i Karasjok blitt oppfattet dersom befolkningen i Porsanger skulle boikottet Karasjok fordi man har krevd retten til sin egen grunn. Nystad sin argumentasjon faller på sin egen urimelighet.

Enda mer urimelig og sårt blir det når hun på Facebook sier at Porsanger ikke skal få kalle seg for en tre-stammers-møte-kommune. For det første. Hvem er hun til å bestemme det? For det andre er det ikke særlig konstruktivt. Og for det tredje er det en fortsettelse av fornorskningen. Min påstand er at NSR her bedriver en fortsettelse av innbyrdes skam. Noen samer er gode. Andre ikke.

Jeg vokste opp med en bestemor i Lakselv. Som snakka finsk, samisk og norsk. Men lærte ikke språket videre. Fordi det delvis var for vondt og skambelagt. Hun vokste opp i en tid der det samiske og kvenske skulle bort til fordel for det norske. Med sine uttalelser viderefører Nystad fortidens skam og fornorskning.

Hele TV2-saken kulminerer enda mer forferdelig når den samme reindriftssamen ikke utelukker vold. Vold basert på et lovlig fattet vedtak om utredning. Utredning av vindkraft er ikke det samme som en full aksept. De dyktige politikerne i Porsanger vil helt sikkert veie for og mot argumenter.

At man er uenig i et vedtak og ytrer seg mot det er selvsagt lov. Men oppfordring til vold og at man ikke utelukker det - der går det en grense for hva som er akseptabelt. Oppfordring eller å true med vold er aldri greit. Ord kan bli til handling, det vet jeg alt om.

NSR bør virkelig ta et oppgjør med sin egen retorikk. De siste utspillene til reindriftssamen om ikke utelukkelse av vold er en farlig vei. En farlig vei NSR også må ta ansvar for.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no