Tre år har gått siden sist vi fylte avisa med damer, og bare damer, på 8. mars. Et tema da, som er like sant i dag, er at kvinner er sterkt underrepresentert i nyhetsbildet. Det hjelper overhodet ikke på statistikken å fylle én avis hvert tredje år med bare damer, det gjør det ikke, men det er veldig gøy å kunne gjøre det. Ikke minst når det er enkelt.

For det er ikke alltid like enkelt å få damer til å stille opp og uttale seg om hverken det ene eller det andre. Kanskje er man ikke glad i oppmerksomheten, kanskje vil man ikke stikke seg frem, men veldig ofte handler det om at kvinner ikke føler seg kompetent nok.

Akkurat det er selvsagt bare tull, for de er ofte langt mer kompetente enn den mannlige «eksperten» som ender opp med å svare, og som kommer seg gjennom det på ren og skjær selvtillit.

Men de siste tre ukene, under forberedelsene til nettopp denne 8. mars-utgaven, har det gått overraskende lett. Jeg har snakket med mange titalls jenter og damer fra Nord-Troms, og så mange av dem har sagt ja til å stille opp på en sak, eller til å skrive et leserinnlegg.

Jeg er stolt av det denne 8. mars-utgaven er blitt, og av alle kvinnene i den. De som har stilt opp og fortalt om det de holder på med, det de brenner for, deres historier, eller hva de mener om et tema de engasjerer seg for.

Det du kan lese i Framtid i Nord i dag er en stor samling av historier om kvinner du kjenner, kvinner du ikke kjenner, kvinner du har hørt om og kvinner du ser opp til. Kvinner som liker bøker, kvinner som innreder palass i Dubai, kvinner som bader i kaldt vann, kvinner som ble historiske, kvinner som herjer i idretten sin, kvinner som er rørleggere, kvinner som er sykepleiere, kvinner som leder milliardbedrifter. Det er historier om kvinner i og fra Nord-Troms.

På forsiden av papiravisa står det kvenske uttrykket Vaimovoima. Det betyr kvinnekraft, og Malin Vollstad, som er en av de du kan lese om i avisa i dag, sa det veldig fint: Det er noe eget ved kvinner i Nord-Troms. En egen kvinnekraft. Det er noe vi bør huske på alle dager i året.

Vi kan si så mange ganger vi bare vil at vi duger, og at vi er gode nok, men det hjelper ikke før vi begynner å tro på det. Jeg kjenner mer enn én som lider av det vi kanskje kjenner best som «imposter syndrome», men som har fått navnet bedragersyndrom på norsk.

Man er rett og slett redd for å bli avslørt som «en bedrager», en som egentlig ikke er god nok, ikke smart nok, ikke kompetent til å gjøre jobben man er satt til. Man vet at det er flere kvinner enn menn som lider av dette tankesettet, og særlig kvinner i lederstillinger. Det man også vet, er at det er en følelse som ikke samsvarer med realiteteten – og at kvinnene faktisk er mer enn gode nok.

Gode nok til å ta imot alle muligheter som kommer deres vei, god nok til å gå for den jobben, det vervet, det oppdraget... Og ikke minst god nok til å stille opp i avisa og snakke om alt de kan.

En annen klok dame, som du også kan lese om i dagens Framtid i Nord, er skjervøyværingen Vera Irene Henriksen. Hun har en klar oppfordring til alle damer: Stol på egen kompetanse – og ikke vær redd for å si ja.

Vi går glipp av så mange muligheter dersom vi skal sette oss ned og tvile på oss selv, og tenke at vi ikke er gode nok.

Du har hørt det før, og vi skal gjenta det helt til det sitter… Du er mer enn god nok!

Gratulerer med dagen, alle damer!

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no