Temaet ble aktuelt forrige uke, da den islandske fotballspilleren Sara Björk Gunnarsdóttir fortalte "What happened when I got pregnant".

Det som skjedde var at både lønna og oppfølgingen fra klubben hennes Lyon stoppet opp. Så snart hun kom tilbake til Frankrike med sin nye, lille familie, skjønte hun at hun var ferdig i klubben. Spillerorganisasjonen FIFPRO tok saken videre til FIFA, og i mai 2022 kom dommen; Gunnarsdóttir hadde rett til full lønn under hele graviditeten.

Sara Björk sin historie er nok ikke unik, selv om det er første gang noen tør å snakke høyt om dette. Jeg har vært tett nok på, i lang nok tid, til at jeg vet at holdningen dessverre er at graviditet betyr at du må legge opp. Det er innstillingen til altfor mange i miljøet. Her i Norge. Hos jentene også. De tror det er en sannhet at familieliv, amming, våkenetter og barnehagebasselusker ikke er forenelig med yrket fotballspiller. Særlig fordi dette er jenter og damer som ikke har råd til å miste inntekt.

Jeg vet om spillere i Norge som fikk kontrakten annullert da de fortalte at de ventet barn. Jeg vet om spillere som har lagt opp som følge av graviditet. Og jeg vet om spillere som mistet kontrakten da de ble gravide, men som fikk kontrakt igjen så snart de var klare for å inngå i startelleveren. Altså, de var uten kontrakt i den mest sårbare perioden.

Det er ikke rart kvinnelige fotballspillere gir seg tidlig.

Det er ikke rart det er ekstremt få mødre å se i den norske Toppserien.

Da jeg jobbet sammen med Lise Klaveness i NRK, og hun ventet sitt første barn i 2013, la vår daværende arbeidsgiver alt til rette for at hun skulle kunne jobbe underveis. Dere er kanskje ikke overrasket over at hun sto på i månedene med stor mage – hun tok også med seg sønnen på TV-sending allerede en måned etter at han kom til verden, til stor glede for oss i teamet. Sommeren 2014 kommenterte hun fotballkamper fra VM i Brasil, med ammepauser og alt som har med småbarnsliv å gjøre.

Tre uker etter at mitt andre barn kom til verden i 2020, begynte jeg med ukentlige podkastinnspillinger. Ofte snakket jeg med våre idrettsstjerner samtidig som jeg ammet ungen.

Og da jeg var på jobbintervju etter å ha søkt meg til Corporate Communications, satt den ene daglige lederen med babycallen på bordet, mens den andre hadde voksende mage.

Det er forskjell på å være fotballspiller, TV-ekspert eller leder i næringslivet. Men går det an i næringslivet, så går det også an i sportsverdenen. Det har blant annet håndballen bevist, hvor tittelen mor/toppidrettsutøver er helt vanlig. Der har det vært babyboom i flere år nå. Det er også en kjent sak at Marit Bjørgen hadde sine beste år som skiløper etter at hun ble mor.

Fyfaen så tøff Sara Björk er. Og fyfaen så skuffa jeg ble av å lese at Lyon, som har vært en foregangsklubb i å profesjonalisere kvinnefotballen, faktisk har glemt det viktigste. Å behandle kvinner som mennesker.

Legger man ikke til rette for at livet skal leves samtidig som man jobber, enten det er som målscorer eller næringslivsaktør, har man tapt. Og det har ikke kvinnefotballen råd til.