Tallenes tale er brutal. I CARE sin årlige studie med over 3000 deltagere har over 1000 personer opplevd seriøse skredhendelser, og 14 % av dem svarer at de selv eller noen i deres gruppe har løst ut og eller blitt skadet i et snøskred. Ytterligere 33 % kjenner noen som er tatt og begravd, skadd eller har omkommet i snøskred. Varsom.no har en frivillig rapportering av ulykker, og deres tall viser at det de siste 15 årene er registrert 734 mennesker som ble tatt av snøskred i Norge, men mørketallene er nok svært store om vi skal gå ut fra andelen i CARE sin årlige studie.

Blant de 734 rapporterte skredtatte ble mer enn hver fjerde, 194 mennesker, tatt av skred i Troms (26,4 %). Innbyggertallet i Troms bare er ca. 3 % av landets befolkning.

Mads Gilbert

Overlege ved Akuttmedisink klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Audun Hetland

Forsker ved CARE (Center for Avalanche Research and Education) og UiT Norges arktiske universitet

I samme periode ble 102 av de 734 rapportert skredtatte drept (14 %), mens her i Troms omkom nær dobbelt så mange av de skredtatte, hele 23 % (44 av 194).

Troms er altså i særklasse det farligste snøskredfylket med tanke på antall skred som tar mennesker og skredenes farlighet.

Dette skjer til tross for en svært kvalifisert varslingstjeneste, sterk døgnberedskap i lokalsamfunnene med frivillige skredinnsatsgrupper fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp og lavinehunder; dyktige innsatsledere fra politiet, lokal helse- og ambulanseberedskap på bakken og i lufta med korte responstider, en sterk redningstjeneste og døgnberedskap på vårt høyspesialisert sykehus i Tromsø med alle gjenopplivingskapasiteter.

Likevel drepes altså mange som tas av skred i Troms.

I tillegg skades mange ski- og snowboardkjørere i bratte fjell hver vinter med alvorlige brudd- og hodeskader. De må også berges i ofte komplekse aksjoner. Mange ender på sykehus, mange får varige skader. Mange sitter igjen med smertefulle tap.

Flere viktige faktorer påvirker sårbarheten i lokalsamfunnene, antall fjellturister, risikovillighet og ulykkesstatistikken.

Klimaendringen gjør at vi ser skred der vi ikke har sett skred tidligere. Det forventes 40 % mer nedbør og mer vind. I Troms vil mye av dette fortsatt komme som snø i vinterhalvåret, men økende temperaturer fører til at mer vinternedbør også kommer som regn, noe som igjen øker farene for store snøskred fordi det blir mer lagdeling og vedvarende svake lag i snøen.

Styrket lokal beredskap kreves for å møte konsekvensene av klimaendringene. For kystnære nordnorske lokalsamfunn betyr klimakrisen økende trusler om snøskred. Økende snøskredfare stiller økende krav til sterk og desentralisert lokal beredskap, forberedt kommunal infrastruktur og varslingstjenester rettet til både lokalbefolkningen og skiturister.

Den sterkt økende vinterturismen i Troms lokker tusenvis av tilreisende utlendinger hit for å gå på toppturer og kjøre fristende, bratte fjellsider på ski og snowboard. Kostbare reiser og kortvarige opphold gjør at presset er stort for å komme seg til fjells de dagene oppholdet i nord varer. Noen bor på lokale gjestehus og hotell, noen på kostbare ‘seil inn, gå opp, kjør ned’-opplegg med luksusbåter som oppsøker nye og ofte utilgjengelige fjell til priser over 30.000 pr. gjest for 6 dager.

Den nye topptur-turismen har et stort, men ukjent omfang og er i liten grad regulert. Kvaliteten på informasjonen til toppturturistene er trolig variabel og neppe alle gjester får med seg de mer detaljerte, daglige snøskredvarslene på varsom.no. Selv om faregraden, symboler og innhold følger en internasjonal skala, er selve varslene bare på norsk - med noe på engelsk. Språkvansker og ulik kunnskap om de spesielle snø- og skredforholdene vi har langs kysten kan by på store problemer. I tillegg kan problemer med å forstå stedsangivelser når farlige skred har gått føre til misforståelser og forsinkelser for innsatsmannskapene.

- Vi kjenner på en avmakt. Det er ikke dokumentert at varslene respekteres selv om de er forstått, slik ordfører Hilde Anita Nyvoll i Nordreisa sa i helga: -Vi kjenner på en avmakt, for det hjelper jo ikke at vi sender ut SMS om at det er ekstrem skredfare. Vi ser at særlig de utenlandske turistene går opp i fjellet likevel.

Varslet fare og stor risiko betyr ikke nødvendigvis atferdsendring. Varsling alene er neppe nok til å forebygge livsfarlig risikoatferd.

Vi støtter helgas ordfører-initiativ i Troms som vil:

  • Innføre nullvisjon for antallet som dør av skred – gjennom tverrfaglig samarbeid

  • Etablere et nasjonalt kompetansesenter på skredberedskap

  • Etablere felles pushvarslingssystem for telefon

  • Lage nasjonal standard for innhold i varslene

  • Styrke forskningen på forebygging og hvordan vi kan hindre at folk går i fjellet på utsatte dager tross kunnskap om skredfare

Vi foreslår ytterligere tre tiltak i tillegg til forbedret varslingstjeneste. Dette kan organiseres som et pilotprosjekt i Troms i tett samarbeid mellom kommunene, Statsforvalteren, de frivillige organisasjonene, CARE-senteret på UiT, UNN og sentrale myndigheter:

1. Innføre krav om et betalt turistvisum for utalandske turister som skal til fjells for ski- og brettkjøring. Dette har andre attraktive turistdestinasjoner gjennomført med hell for å sikre bærekraft. Inntektene kan fordeles til de aktuelle kommunene og frivillige organisasjoner. Som eksempel krever turistperlen Bhutan forhåndsavtale med lokal turoperatør og et turistvisum som koster 2000-2500 kroner døgnet.

2. Innføre krav om internasjonalt sertifisert guide ved guiding i skredterreng. I tillegg til et krav om at utenlandske guider må igjennom lokal utsjekk slik at de er oppdatert på rådende forhold samt norsk beredskap og redning.

3. Øke utdanningen av norske, internasjonalt godkjente tinde og skivegledere i regi av Nortind Nå er opptaket bare 8 studenter årlig til skivegledere og 8 tindevegledere. Det er så langt bare utdannet litt over 100 ski- og tindeveiledere i Norge. Mange av dem jobber ikke som tindeveiledere, og det er langt mellom norske skiguider i Lyngen.

Utdanning av ski-veiledere tar 3,5 år med 60 kursdager, praksis og egentrening. Studentene har til nå selv måttet finansiere utdanningen med en prislapp på NOK 150 000.

For å få utdanningen i mer organiserte former har Nortind etablert Norsk Fjellfagskole, en fagskole som gir yrkeskompetanse. Offentlig finansieringen er ikke på plass. Kapasiteten må økes og finansieringen må sikres. UiT tilbyr i dag utdanning av natur-guider (‘Arctic nature guide’), men uten kompetanse til veiledning skredterreng. Det må være en del av UiT sitt samfunnsansvar å bidra til også å dekke behovet for skiveiledere i landsdelen.

Snøskredene vil fortsette, ekstremværet vil øke og den alpine skiturismen i nord er ute av kontroll. Nå kreves det handling og systematiske tiltak.

Vi har ingen flere å miste

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no