Fredag var en trist dag med flere dødelige snøskred i løpet av få timer. Skredene var både naturlig og utløst av skiløpere.
Tre faktorer er nødvendig for at et skred skal gå. Det er bratt terreng over 30 grader, lagdelt snø og en utløsende faktor.
I fjellandet Norge, med kystklima og varierende vær, er de to første faktorene til stede hver vinter. Den utløsende faktoren kan være været i seg selv ved store snøfall. Likevel er det ikke disse naturlig utløste skredene som tar flest liv. I rundt 90 prosent av tilfellene er den utløsende faktoren menneskene selv.
Audun Hetland
Forsker ved CARE (Center for Avalanche Research and Education) og UiT Norges arktiske universitet
Begrenset rasjonell kapasitet
Å vurdere skredfare er komplisert. Snødekket varierer med terrengformasjonene, og de svake lagene som gjør at skredet løsner, ligger gjemt under overflaten.
Dette vet folk som ferdes i bratt terreng vinterstid. Mange har mye kunnskap. De fleste er opptatt av å gjøre gode veivalg.
I en ideell verden ville man ta all informasjon i betraktning, veie for og imot og lande på en velfundert og rasjonell beslutning. For en skikjører er det i praksis umulig
Litt forenklet kan vi si at vi tar beslutninger på to forskjellige måter, rasjonelt og intuitivt. En rasjonell vurdering er en bevisst og kontrollert tankeprosess, som krever tid og fokus.
En rasjonell vurdering hvor alle tilgjengelige faktorer vurderes opp mot hverandre, krever årelang utdanning i skredfaget og mye tid til rådighet.
De fleste som ferdes i skredterreng har ingen av delene. Som støtte er det utviklet flere hjelpemidler, som Munters 3 x 3 metode. Dessverre ser vi at de fleste ikke bruker slike metoder, og overraskende ofte er avgjørelser basert på intuisjon og magefølelse.
Farlig intuisjon
Det er ikke noe mystisk med verken intuisjon eller magefølelse. Hver og en av oss vet og kan utrolig mye; mye mer enn vi kan gå rundt å være bevisst på hele tiden. Intuisjon baserer seg på slik ubevisst kunnskap som vi har lagret i vårt mentale arkiv, langtidshukommelsen.
Det vi kaller magefølelse er enkelt sagt den ubevisste prosessen hvor vi sammenligner det vi opplever nå med det vi har opplevd tidligere. Resultatet er ofte en følelse om at vi vet at dette er riktig eller galt.
Siden intuisjon baserer seg på tidligere erfaring, er det altså fult mulig å trene den. Her, som i all annen type læring, forutsetter det at vi kan få tilbakemelding på om vi vurderte riktig eller galt.
Glemmer vi for eksempel vottene på tur, fryser vi på fingrene og glemmer dem ikke neste gang. Skred er annerledes. I skredterreng får vi sjelden noen tilbakemelding på om valgene våre var riktige – den eneste sikre tilbakemeldingen vi kan få er om skredet går.
I tillegg er skred et relativt sjelden fenomen. Det er derfor godt mulig å gjøre dårlige vurderinger gjennom flere år uten å løse ut skred. Like fullt tar vi det at det ikke gikk skred til inntekt for at vi gjorde gode valg. Ofte er det dette grunnlaget vi bruker når vi senere skal gjøre nye valg. Det er farlig.
Mentale snarveier
Uansett om vi prøvde aldri så hardt, kan vi ikke basere alle valgene våre på rasjonelle vurderinger, det har vi rett og slett ikke tid til. I stedet bruker vi mentale snarveier.
Daniel Kahneman bruker følgende eksempel: Hvor vanlig er det å gå tur med en gris i bånd? Et nøyaktig svar vil være umulig å gi. I praksis bytter vi til spørsmålet: Hvor ofte har jeg sett noen gå med en gris i bånd? Svaret baserer seg altså på hvor tilgjengelige minnene våre er, ikke hvor ofte griser vandrer gatelangs.
I skredterreng kan slike snarveier være farlige. I stedet for å svare på spørsmålet: Hvor stor er skredfaren, er det fort gjort å ubevisst bytte det ut med: Hvor ofte har jeg opplevd at det går snøskred her?
Det er et farlig bytte.
Motivasjon
En annen utfordring er ønsket om å sette de første svingene i urørt snø.
Høy motivasjon påvirker ofte våre rasjonelle vurderinger, og det gjelder ikke bare for folk på ski. Alle som har prøvd å få nordmenn til å bruke kondom, vet at det er lett å sitte hjemme å være klok. I kampens hete med buksa på knærne derimot, er det gjerne følelsene som styrer.
Som forskjellen i risikovurdering i basehopping og skikjøring. Å vurdere risiko i basehopping er relativt enkelt. Skredvurderinger er uendelig mye mer kompliserte. Likevel bruker basehoppere mye tid og krefter på sine vurderinger. I skikjøring er det ikke alltid slik.
I motsetning til høyde, er skred noe abstrakt som det er vanskelig å forestille seg. Derfor er man ofte ikke redd, og da er det lettere å tenke at det skjer ikke meg. Mangel på frykt kan være farlig.
Vi i CARE forsker på den menneskelige faktoren i skredterreng slik at flere kommer levende hjem.
Gå ut i fjellet og kom levende hjem. Trenger du noe å høre på i bilen så kan du høre på Skredpodden. God tur!
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no