FRAMTID I NORD MENER:

Storfjord har skapt en uheldig splid

Storfjord kommune har satt to yrkersgrupper i en uheldig skvis og skapt en uheldig splid, mener Framtid i Nord.

Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB SCANPIX. 

leder

Strandbu Camping vil - av forståelige grunner - utvide og har søkt kommunen om å få ta i bruk et område nær dagens arealer. Det er snakk om et område på 45 mål  dyrket mark som skal bli oppstillingsplasser for campingvogner, bobiler og telt. Dette har kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen, alle som en, sagt ja til.

Problemet oppstår når de lokale bøndene, Leif Bjørnar og Alfred Seppola, oppdager utbyggingsplanene. De ante ikke om dette, og nå frykter de for en rasering av jordbruket i Storfjord. Bøndene får støtte fra sine kolleger i Skibotn, som påpeker at de i tillegg mister ankomst til ytterligere 30 mål. Samla utgjør dette halvparten av all dyrka mark i området.

I lys av dette er det ikke rart at bøndene reagerer. Og det er like så merkelig at ikke lokale næringsbyråkrater gjorde det samme da Strandbu Camping kom med søknaden. Nå skal vi ikke konkludere med at man ikke etterspurte andr arealer, med ikke fullt så store konsekvenser, men landinga av saka er tilsynelatende ikke heldig.

Landbruket i Nord-Troms har de siste årene hatt en kjedelig utvikling. mens det før var langt flere små- og mellomstore bruk, er det i dag noen større tilbake. Det gjør at kulturlandsskapet forringes, noe reiselivsnæringa på sikt vil oppleve som problematisk.

Bønder skal være på lik linje

Lederen i Troms Bondelag, Asgeir Slåttnes, sier til Framtid i Nord denne uka at det neppe er et scoop å miste sauebøndene. Det har han i alle fall rett i. Om man skal stanse utbygginga til Strandbu Camping er ikke til oss å konkludere, men Storfjord kommune bør sette seg ned med partene og se svært nøye på om dette er eneste løsning.

Storfjord er regionens campingkommune nummer en, med Olderelv i front. De andre har garantert lyst til å bli minst like god og velkjent. Det er viktig at slik vekst ikke skjer på andres bekostning. Det bør være mulig i en arealrik region å finne plass til alle.

Det er også vel verdt å ta med seg bondelagslederens argument om at man neppe ville ”tatt” andres områder med like lett hånd. Man ville neppe bare omgjort tomta til bilverkstedet eller matbutikken. En bonde er en næringsaktør på lik linje med alle andre, og må også ivaretas slik.