Det funksjonelle skillet. Tre ord som får direktører i mindre kraftselskaper til å flakke engstelig med blikket, samtidig som deres kollegere i de store selskapene smiler nikkende og fornøyd. Det funksjonelle skillet er nemlig - forenklet skrevet - bra for de store og kjipt for de små.
I 2016 vedtok Stortinget endringer i Energiloven. Endringa vil kunne medføre at fra 2021 må alle norske kraftselskap ha en selskapsmessig, funksjonelt skille.
– Dette er en stor seier for Ymber
Selskapsmessig skille innebærer at nettselskapene skal skilles ut i egne selskaper som ikke driver med annen virksomhet. Det stilles også krav til at nettselskap ikke kan eie enheter som driver med annen virksomhet. Altså vil Ymber måtte kvitte seg med 3net om dette kravet kommer.
Målet er å redusere risiko for kryssubsidiering mellom monopolvirksomheten og konkurranseutsatt virksomhet, samt å styrke nettselskapenes nøytralitet.
I dag har regjeringspartiene sagt ja til et rent funksjonelt skille. Opposisjonen har sagt delvis ja. De vil sette en grense ved 30.000 kunder. Alle selskaper med færre, slipper. I øyeblikket er KrF nøkkelen til svaret.
For Ymber vil et slik krav medføre store, økte kostnader. Man må etablere en ekstra ledelse for det nye driftsselskapet, og man må drifte selskapet helt på egen basis. Det vil innebære dyrere drift, noe kraftkundene vil måtte bære.
Dersom det funksjonelle skillet hadde vært innført tidligere, ville ikke Ymber hatt mulighet for å bygge ut fibernettet som i dag.
At de store kraftselskapene hilser skillet velkommen, er ikke uventet. Det er å vente at de små blir enklere å få kloa i dersom man tvinger gjennom skillet.
Det er blant annet derfor det beste er å beholde dagens ordning for de minste kraftselskapene. Det er å håpe at de lokale KrF-erne i Nord-Troms kan klare å overbevise sine kolleger.