FRAMTID I NORD MENER:

Det lukter ikke asfalt

«Det er ikke rett, det er urett! Det er galt, og det er så lite at det blir usaklig. Og da svarer vi med samme mynt.»

  Foto: Kjetil Nielsen Skog

Han må imidlertid tåle mistanken om at han har startet valgkampen.

leder

Det er vanskelig å forholde seg saklig når man skal mene noe relativt forstandig om asfaltplanen for Troms. Det er vanskelig fordi det føles dypt urettferdig å se at Nord-Troms avspises med så lite asfalt at det knapt kan regnes som mer enn ett par oljeinnsmurte sandkorn.

Av 167 kilometer med nytt dekke i Troms denne sommeren, skal vår region få 3,8 kilometer. 3800 meter fordelt på 900 meter i Skjervøy, 1.870 meter i Lyngen, og 1.030 meter i Storfjord. Rett nok trenger disse veiene det, men det gjør jammen mange andre også.

For eksempel Fv866 gjennom Bakkeby. Der er hjulsporene stedvis så dype at man risikerer å miste mobildekninga når man kjører ned i dem. Andre steder risikerer man å knuse både forstillinger og tannstillinger i huller som dukker opp på stadig nye steder i det forslitte dekket.

Eller Fv868 mellom Oteren og Lyngseidet. Humpete og like lumsk og skummelt som en skrekkfilm fra 80-tallet. Og la oss gjøre som fylkeskommunen, ikke en gang snakke om fylkesveien ut til Koppangen. Veien er så elendig at den snart bør bli vernet og utstilt for ettertiden, som et eksempel på hvor forskrekkelig det kan gå om man bare gir blaffen i vedlikehold lenge nok.

Nord-Troms har jammen vår del av veier, eid og driftet av fylkeskommunen. Likevel ser vi igjen og igjen at det er andre deler av fylket som vinner den ørlille festen som fylket steller i stand. Og så vet vi naturligvis at fylkesråden fra Salangen og Sp, Ivar B. Prestbakmo, etter all sannsynlighet vil skylde på statlige overføringer. Han må imidlertid tåle mistanken om at han har startet valgkampen, og nå sanker stemmer hjemme i Midt-Troms. For i motsetning til her, vil det i alle fall dufte mer av asfalt der.

Det er en uendelig ironi over det faktum at når fylket fjerner det som er igjen av asfalt på den 8,8 kilometer lange Fv348 til Akkarvik, så fjerner den altså over dobbelt som mye som det den legger i hele Nord-Troms.

3,8 av 167 kilometer. Asfalttildelinga til Nord-Troms er beint ut sagt latterlig, og det er vanskelig å ta den på alvor. Men vi må, fordi det er ikke rett at den regionen i Troms som har den aller største næringsproduksjonen innenfor sjømat, avspises med smuler. Som et tynt lag av asfalt på Skattørsundbrua som i seg selv er så gammel at det er det som er under asfalten som trenger skifte, mer enn den selv.

Det er ikke rett, det er urett! Det er galt, og det er så lite at det blir usaklig. Og da svarer vi med samme mynt.